Her kjøpes det minimalt med skjønnlitteratur. I tilfelle er det gaver, gjerne av bøker som har gitt meg en stor leseopplevelse. Fagbøker derimot kjøper jeg mye av. Der er kriteriene at de skal være utgitt nylig, de skal være skrevet av fagfolk, og skal gi meg ny kunnskap. Hvis det er bøker med mye bilder i, vil jeg at bildene skal være gode.
Den eneste veien ut, er gjennom.
Det eneste i hele verden jeg lengtet etter: før.
Men vi defineres ikke av det navnet vi bærer, eller den religionen vi praktisere, eller av den nasjonen vi bor i. Jeg vet det nå. Vi defineres av den vi er innerst inne, hvem vi velger å være på denne jorden.
Du svikter ikke noen eller noe så lenge du følger hjertet ditt (...)
Hvis man nærer en dyp kjærlighet til bøker, kan man føle seg hjemme overalt i deres nærvær, selv på steder der man egentlig ikke hører til.
Rommet mitt er fullt av bøker. De fleste av dem ligger stablet i vaklevorne bokhyller i hyllene Louis satte sammen for mange år siden. De er fulle av andre menneskers historier, og jeg har tilbrakt store deler av livet mitt med å forsvinne i dem. Av og til, når nettene er mørke og stille, og jeg er alene, lurer jeg på om jeg ville ha overlevd uten denne muligheten bøkene gir meg til å flykte fra virkeligheten.
Hun hadde ikke tenkt så mye over Jesu liv tidligere, men selv om hun ikke trodde at han var Messias, var hun helt overbevist om at han hadde vært et godt menneske som var blitt urettmessig henrettet.
Men når man blir vant å gjemme seg trygt og godt innenfor et beskyttende skall, er det vanskeligere enn man skulle tro å tre frem og si i virkeligheten, folkens, er det denne personen jeg er.
Vi trenger alle kjærlighet for å overleve.
Dette er en nydelig dystopi. Det var spesielt å merke den japanske stilen i en bok som handler om å bevare mennesket og kunstig intelligens. Men samtidig passer Kawakamis stemme svært godt til denne historien. Noen ganger møter vi bare en person i en gruppe, men vi får også se grupper gjennom flere øyne. Og kanskje aller mest i det å beskrive andre kjenner jeg igjen Kawakami fra den første boken jeg leste av henne. Så den store fuglen ikke tar deg er lettlest, men samtidig er den så full av ideer som kan provosere eller vekke ettertanke. Jeg sitter igjen med en god følelse etter å ha lest den, og synes dette er en vakker bok.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Frode Eie Larsen skriver virkelig god krim. Så ble det kaldt er den 7. boken om etterforsker Eddie Stubb, en etterforsker som ikke er flink med personlige forhold, men som legger hjerte og sjel i å oppklare sakene han jobber med.
Eie Larsen har hatt en distinkt utvikling som forfatter. Språket og spenningsoppbyggingen har blitt bedre bok for bok. I Så ble det kaldt imponert språket virkelig. Det er blitt enda bedre enn sist bok. Eie Larsen skriver konsentrert, direkte og særpreget, samtidig som en føler på en sårbarhet i noen av beskrivelsene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg liker denne serien. Bøkene er ganske tynne og historiene er ganske rett frem, selv om alt det personlige for Charlie tar like stor plass som etterforskningen. Charlie er en likendes person, hun sliter med det hun har opplevd i barndommen og ikke alt hun gjør er like lurt. Men man får godhet for henne likevel. Bøkene er selvstendige når det gjelder krim-delen, men jeg anbefaler likevel at du leser dem i rekkefølge på grunn av historien til Charlie. Jeg tror det må være ganske forvirrende å havne midt i den fortellingen.
Dette er en humoristisk og koselig krimroman. Den handler om mord og etterforskning, men den handler like så mye om forholdet mellom de eldre, livene deres og hvordan de har det på Coppers Chase. Osman skriver virkelig godt og boken er godt oversatt. Dette skal bli den første av fire bøker og jeg ser at den neste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Det som ligger bak oss kan vi ikke forandre på. Vi kan ikke gjøre noe med det, uansett hvor inderlig vi ønsker det. Fremtiden derimot, det som ligger foran og venter på oss, det kan vi gjøre noe med.
Du må ikke tro at du kan måle rikdom i døde ting, Aurora. Rikest er du hvis du alltid kan bære med deg den lille pakken som du har her inne. Hun løftet hånden og pekte på brystet sitt.
(...) sterkest er vel de menneskene som våger å vise seg svake.
Fordi livet, Aurora, er som en tykk bok. Det består av mange kapitler. Hver gang ett kapittel tar slutt, begynner vi pånytt. Vi kan ikke skrive det samme kapitlet to ganger. Det vil kanskje kunne minne om det forrige kapitlet, dersom vi prøver på det, men det kan aldri bli det samme, og sjelden like bra. Da er det faktisk bedre å begynne på et helt nytt kapittel, enn å prøve gjenskape det forrige.
Alle leser i sitt tempo, og jeg leser nok kjapt. Jobber også på bibliotek, så må holde meg oppdatert:)
Tusen takk:)