Bokelskere.no

Vesle Kira mister sin mor som ettåring. I voksen alder blir hun spurt om hun noen gang har opplevd en stor sorg. Kira svarer nei. Hvordan kan man vel sørge over en mor man aldri har kjent?

Boken åpner med Kiras sjokk da hun og storesøsteren Åsta finner sin livløse mor i sengen en tidlig morgen. De dytter henne, kiler henne, ingenting hjelper. Snart kommer Hun inn i familien. Farens nye kone fremstår som deprimert, kald og aggressiv. Jentene blir fysisk avstraffet, må greie seg på egen hånd og lister seg på tå rundt i huset for ikke å provosere stemoren. Hun blir kun omtalt som Hun. Jentene straffer henne med ikke å knytte seg følelsesmessig til henne.

Boken er smertefull. Jeg leste boken med en vond klump i magen gjennom alle de 200 sidene. Mest smertefullt var det likevel ikke å lese hva Kira opplevde i barndommen, men å lese om hennes oppfatninger av hva som hendte. Boken er skrevet fra et barns ståsted, hvor boken ikke gir oss noen oppskrift for hva som er rett eller galt, eller hvorfor personene er som de er og hvorfor de utfører de ulike handlingene. Det er vondt å se denne sterke overlevelsestrangen til barna. Det griper deg om hjertet når Kira og søsteren som barn vasker ned leiligheten før barnevernet kommer. De stiller ingen spørsmål om hvorfor de voksne ikke tar ansvar, hvorfor ingen av naboene griper inn. Det bare er slik. De ønsker bare å beskytte sin far og bevare det lille fotfestet de har å forholde seg til.

En sår og smertefull bok, altså. Interessant er den også ut fra et samfunnshistorisk perspektiv da handlingen er satt til etterkrigstiden i Oslo. Landssvikere og nasjonale helter, hvordan man måtte snu på krona, stikkende ullstrømper og omsydde kåper, feriekoloni og utedo.

-Men mest handler det om sorg. En usynlig sorg man ikke tror er der men som man likevel må bearbeide. Bare slik kan man komme videre. Bare slik kan man finne sin skytsengel.

Dette er Eira Storstein sine egne memoarer fra sin barndom, det er forfatteren selv som er bokens Kira.

Når man går inn på en bruker og trykker "Oppdateringer" så får man se det siste vedkommende har skrevet i diskusjoner og sitater, men er det mulig å få på plass hvilke bøker vedkommende nylig har lest og lagt til i sin bokhylle også?

nå har jeg sett filmen! den var ganske langdryg den også, og ikke så mye å rope hurra for, men det gikk jo mye fortere å se den enn å lese boka!

Boken var min definitive favoritt som barn, og nå står min gamle utgave utslitt til fillebiter i min sønns bokhylle. Jeg formelig elsker denne boken, både historien i seg selv men mest av alt de fine tegningene. Tegningen av Lisabet i butikken tror jeg at jeg kunne gjengi i detaljer den dag i dag :)

har akkurat begynt, har lest meg inn i den spanske borgerkrigen. Herregud så godt han skriver. For en fortelling og for en forteller. Det litterære nivået til en styrmann født i 1905 overgår det meste om ikke alt av de seinere krigshistorikernes skrifter. Roy Jacobsens Bratteli biografi er det eneste jeg kan tenke meg som er like godt skrevet som det jeg har lest til nå.

Jeg elsket å bli lest eventyr til som barn, og hadde nok mange favoritter, men et av de jeg husker best i dag er "Kvitebjørn Kong Valemon". Kanskje fordi jeg også var veldig glad i filmversjonen.

Jeg har lest en bok av Oksanen tidligere, og den var kjempebra! så les heller henne.

jeg har virkelig prøvd å like denne boken, men nå gir jeg opp. Hun er i India, og der får hun bare fortsette å være, jeg blir ikke med på reisen lengre. Det blir som å lese en onsdagsfilm, og det blir for svevende og selvsentrert. Nå skal jeg lese Sofi Oksanen istedet, og jeg gleder meg!

Lettlest men lesbar og (ler)bra!

Du har kanskje ikke hørt hennes navn før, men om jeg sier "Grabben i graven bredvid" tennes trolig en del lyspærer. Bokomslaget reklamerer med lettlest og morsom feel-good bok, og selv om varseltrekantene umiddelbart dukker opp hos meg, må jeg glatt innrømme at jeg faktisk likte denne boken godt. Den er ikke hysterisk morsom, men jeg humret masse av den. - Og humring er en bra greie! Selv om jeg fikk boken på orginalspråket (svensk, ikke italiensk) var boken tross litt startvansker veldig lettlest med en kapittelinndeling jeg elsker. I de ulike kapitlene får vi de ulike personenes synspunkter og syn på hendelser de alle beskriver. Slikt er en favoritt både i bøker og i filmer.

Boken omhandler en gruppereise til Antarktis, hvor vi blant de 50 passasjerene stifter særlig bekjentskap med den evig optimistiske Wilma, den deprimerte Tomas og den pensjonerte verdensborgeren Alba. Tidvis blir vi også bedre kjent med de andre passasjerene og besetningen på skipet. Det står lite om hva og hvorfor, vi får ikke stort mer enn antydninger til dette, men dette er vesentlig for historiefortellingen. Og mest vesentlig av alt er Albas fantastiske bokprosjekt: Om uartenes opprinnelse, særdeles inspirert av Darwins kjente og banebrytende verk. I uartenes opprinnelse får vi servert menneskehetens mer eller mindre sympatiske galleri, inspirert av pingviner, albatroser og elefantseler.

Dette er ingen bok som vil endre ditt syn på livet og gi mening til livet, men det er definitivt en fin bok å lese om man ønsker avveksling fra resten av bokhyllen. Jeg la fra meg boken med et smil om munnen.

Hvor herlig er ikke det?

Morsom parodi på en selvhjelpsbok. Anbefales!

Så fint at du finner noe positivt ved boka selv om den ikke var helt din greie! (Men vampyrer er jo fascinerende vesner, kanskje du må gi dem en sjanse til?)

Det har jeg ikke tenkt på (kanskje fordi jeg ikke har egne barn), men tror helt sikkert du har et poeng!

Mange fine bøker på lista, skjønner at du ikke kan ta med alt.

Synes ikke "Ulvene..." er spesielt skummel, men det kommer nok mye ann på hvordan man leser den. Jeg har lest den for barn på 3-4 år, og de syntes den var veldig artig og lekte at de var ulver i veggen selv etterpå. Passet på å stoppe litt opp underveis i lesinga og le litt av ulvene som griser o.s.v., så de fremstår som komiske heller enn skumle.

Kjip bruker jeg også i blandt, så håper ikke det også er utdatert! Har hørt litt forskjellige betydninger av ordet da, på min dialekt kan det brukes for å beskrive noe som er negativt, i tillegg til at det betyr "gjerrig".

Meget mulig, men jeg har jo tydeligvis ikke helt peiling på hva som er gammeldags og vanlig lenger...

Haha, godt vi er flere i det minste!