Emiliesk siterer Pappa var nesten på Woodstock av Ane Barmen
16:02, 1. august 2021 Ingen har det som favoritt.
Han forstår det ikkje, han som ikkje har vakse opp med det. Dei som ikkje har lært seg å synge høgt frå dei kom inn døra heime så foreldra skulle slutte å krangle før ein kom, dei som ikkje reagerer på lydar og luktar heilt ut av det blå, som gjer ting dei ikkje forstår fordi kroppen reag rer lenge før hovudet, dei ser ikkje problemet med å berre be far sin på fest
Senere i livet. Pappa døde, og jeg begynte å gå i terapi. En gang i uka i to år gikk jeg og pratet. Jeg snakket mye om mamma. Men ikke en eneste gang røpet jeg hemmeligheten. Så sterk var overbevisningen: Ingen må vite. Ikke engang terapeuten min
Hele spillet forandret seg. Alt ble usikkert. Denne overgangsfasen var forvirrende. Alt jeg hadde lært meg om å være barn i denne familien, gjaldt plutselig ikke lenger. Jeg skjønte gradvis at den mammaen jeg en gang hadde, ikke helt var der lenger. Jeg hadde en ny mamma, og hun hadde nesten aldri tålmodighet med meg. Denne nye oppførselen var underlig for oss brødrene. Vi lærte oss den, men vi forsto ikke
Jet lurer på hvorfor taushet er lyden av vårt undertrykte raseri
Mye tekniske termer og forklaringer, litt vel mye problemløsing a la MacGyver, men likevel særdeles underholdende spennende. Dagboknotatene fra flere år på mars ble litt langtekkelige. De partiene hvor historien dreide seg om de som fulgte med på ham fra jorda, var deilige avvekslinger med dialog og driv. Alt i alt en god og annerledes bok som jeg vil anbefale videre!
Litt treg start, men ble utrolig mye bedre utover i boka. Kunne ikke legge fra meg, supersøt romantisk og rørende historie. Anbefales!
"Det hviler noe rått og iskaldt over mange av diktene i denne samlingen og det er ikke fritt for at man får frysninger underveis. Sånn sett passer tittelen utrolig godt til det vi får servert for mye av handlingen foregår nettopp i artiske strøk. Men selv om det er mye kulde å spore her så er flere av diktene fulle av håp, som i diktet når vinteren må vike plassen for våren som presser seg frem. Blomar trykte/ned i skinande skare/vekkjer von/om at vinteren vik /…..(….)…snøvæta dryp ned på golvet/ Eg vaknar til vår/ stig ut på / grønkande blomstereng"
Diktene er litt krim-ish og hun refererer gjerne til faktiske hendelser i Islands historie og norrøn mytologi.
En nydelig om enn mørk samling jeg bare må få anbefale videre!
Hele omtalen min kan du lese her.
MonaBL som svar til Lillevi :
19:15, 20. juli 2021 Diskusjon: Marit Håverstad om Fordi det er bittert, og fordi det er mitt hjerte av Joyce Carol Oates av Joyce Carol Oates
Anbefaler Svart vann. En liten stor bok!
Inne i meg fins det et tomrom som også tar plass
Det er dag her ute, men der inne på soverommet er det alltid mørkt
Vi medisinerer oss, begge to, så vi kan holde ut med hverandre
I løpet av de neste par dagene kjenner hun at hun mister fotfestet, som om lykke er en dans hun har glemt trinnene til. Hun må huske å puste. Hun sier til seg selv at hun er heldig, hun prøver å rasjonalisere – hvorfor skulle det bety noe hva vennene hennes får til? Hvorfor skulle hennes lykke henge sammen med deres? Men det gjør den, altså.
Vakkert illustrert og fortalt om den årlige sommerferien i Awago. To unge jenter i skillet mellom det barnslige og det ungdommelige.
Man kunne drukne i fem centimeter vann. Kanskje det var likedan med sorg.
Stella visste ikke hva som skremte henne mest, tanken på at en farget familie skulle flytte inn, eller hva som kunne bli gjort for å stanse dem.
Fin barnebok som forteller ting lettfattelig for et barn, selv om det blir litt mye "jeg syns" og "jeg tror" når det kommer til å se hvilke problemer som er knyttet til Behring Breivik. Sikkert godt ment og for at barn skal forstå, men litt merkelig formuleringer når det absolutt ikke er noe som bør baseres på hva man "tror" og "mener". Det samme med å kalle uniformen hans en "rar politiuniform". Ellers likte jeg godt hvor personlig boka kunne oppleves. Han brukte konkrete barn og unge som barn kan relatere seg til og fortalte om deres konkrete opplevelser, uten å bli for personlig ovenfor de som ofre. Det samme med å bringe inn sitt eget barn og guttens empati for å ville hjelpe de skadde og døde ved å snekre en båt og sette den på vannet i Tyrifjorden. Boka forteller også om viktigheten av å være snill med hverandre og inkludere alle, så ingen føler seg ensomme og blir så sinte på samfunnet.
Litt sånn på siden så er det rart at det ikke har kommet flere bøker rettet mot barn og unge om temaet, siden det er de unge som faktisk var de største ofrene. Flott av Kvalshaug!
Basilius Bibliothecarius siterer Sannheten av Knut Nærum (side 6)
20:49, 7. juli 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg husker ironi. Å si det du mener, med ord som betyr det motsatte. Når ord og virkelighet drar i hver sin retning, og alle vet det. Jeg lurer på om dette er ironisk: at da vi til slutt forlot vårt eget land for å kunne juge og skrøne og ha hemmeligheter, så var det fordi vi hadde sagt noe som var sant.
På innsiden av en junkie. Tomheten som må fylles. En vakker og trist historie om rus, hvor man får forståelse for hvorfor det kan være vanskelig å slutte. Hovedpersonens skildringer av rusopplevelsen, beskriver et romantisert forhold til rusopplevelsene. Jaget og jakten etter roen. Vakkert og ekte.
Alle leser i sitt tempo, og jeg leser nok kjapt. Jobber også på bibliotek, så må holde meg oppdatert:)
Tusen takk:)
Sist sett
