Kjærlighet er dit prinsipper går for å latterliggjøres.
Hører denne på lydbok nå - er det bare jeg som syns det er litt rart med nynorsk og innlandsdialekt? Nå har jeg hørt den ferdig - kom raskt inn i språket - veldig godt skrevet og godt innlest. Likte denne veldig godt
Er heilt einig med deg i alt du skriv her :-) Eg er ein såkalla "woke" person, men at alt mogleg skal strykast frå skjønnlitteraturen, er ikkje berre urimeleg, men blir også umogleg. Denne typen sensur er meint godt, men risikerer å sluke alt han møter. Det blir uråd å dømme objektivt kva som fell innanfor og utanfor det som er greitt. Eg har forståing for delar av denne debatten (sensitivitetslesing av eldre bøker kan ha positive sider ved seg, samstundes som det er problematisk), men dette sitatet er i ein heilt annan kategori enn det eg forbind med den debatten. Eg trur ikkje dette sitatet yter nokon stor skade i dagens eller framtidas samfunn... Dette sitatet er berre eitt av mange døme på korleis vi kan lese tekstar heilt ulikt. Eg las det som ei kjenslevarm skildring, og likte difor sitatet godt. Andre kan mislike det, og det er greitt. Ikkje alle bøker fell i smak hos alle, og det finst heldigvis mykje anna å lese. Kritikk er viktig og fint, men ein skal heller ikkje dømme for hardt. Uansett skisserer LSC det gåtefulle landskapet vi alle går i, der det aldri finst berre éi kjensle. (Vi gjer så godt vi kan, men vi kan aldri heilt vinne.)
Synes denne boka fortjener flere lesere, men vil sterkt anbefale å høre den. Det er Hildegunn Eggen som leser og hun gjør en praktfull jobb, noe som uten tvil løftet min leseropplevelse!
Hei! Det var ikkje i tankane mine at dette kunne vere støtande, så då beklagar eg det! Eg tenkte mest på at det gav kjensle av einsemd i sjukdom - eigentleg uavhengig av kva slags (mental) type. Det får vere opp til andre å bedømme om det bør bli ståande eller ikkje, men eg tek kommentaren til etterretning. (Kan for ordens skuld legge til at eg sjølv har vore pårørande.)
Den svenske skuespilleren og feministen Bianca Kronlöf har skrevet en viktig bok og i form av 26 ulike brev til menn invitere hun dem til å være med i den feministiske kampen for et mer likestilt samfunn. Tema for brevene er blant annet følelser, sex, vold og maskulinitet. I brevet til den forvirrede skriver hun blant annet:
"Ikke bare skal den vesle jenta oversette volden til kjærlighet, hun skal bli glad også! Vi lærer jenter at hvis en gutt har følelser for henne, så er det det vakreste hun kan oppleve. Uansett om kjærligheten kommer med vold. Hvis en gutt slår jenter fordi han faktisk er forelsket, trenger han å bli korrigert fortest mulig. Han trenger å lære å uttrykke seg og fremfor alt lære at ømhet ikke innbefatter vold. Menns vold mot kvinner begynner med voksenverdens aksept av gutters vold mot jenter."
BOKEN ANBEFALES STERKT!
Les gjerne hele omtalen her
Når noen ble tullerusk, glemsom eller vrang, het det åreforkalkning. Det var først senere man satte andre og fine navn på denne tilstanden, men samme hva man kaller det, er det en forsmak på døden, en øvelse i glemsel. Du er ikke engang alene hjemme, du er alene borte.
Jeg var en hjelpemann som trengte hjelp. Verre blir det imidlertid når engstelsen, som i bunn og grunn er triviell og noen ganger komisk, går over i angst. Da røyner det på. Det er opprustning. Våpnene blir farligere. Angsten har ingen formildende omstendigheter. Angsten er vanedannende som religion, men det er ingen å be til. Det eneste som hjalp, var å høre på Beatles-plater.
Barndom er oppskrytt. Jeg hadde selv nesten slitt meg ut på den, og kan med hånden på hjertet si at det var en plagsom periode. Jeg har sannsynligvis ennå ikke helt kommet over den.
Hva husker man når man glemmer seg selv? De andre.
På bordet lå barnet, svøpt i et håndkle. Jeg kunne ikke se forskjell på døde og levende lenger. Visste jeg ikke bedre, ville jeg trodd at hun sov. Jeg visste heller ikke hva vi kunne gjort annerledes. Jeg visste bare at kjærligheten ikke var nok, likevel var kjærligheten det eneste.
Jeg fortsetter med Kledd naken av Agnes Lovise Matre. Det har blitt lite lesing denne uken pga finværet og prosjekter i hagen. Innimellom blir det lesepause på terrassen :) På øret har jeg Przewalskis hest av Maja Lunde. Den fenger meg lite nå etter 2 timer, men jeg håper at den tar seg opp etterhvert.
Første bok i serien om kriminalbetjenten Anna Glad. En lettlest og herlig sommerkrim fra den finske landsbygden, inspirert av engelsk litteratur og krim. Kan ikke bli bedre enn det.
Les gjerne hele omtalen min her.
Templer glemmer så lett
Det gir en bitter følelse
å komme tilbake til tempelet
og oppdage at det har glemt deg
når du står foran alteret.
Jeg leser ikke noe annerledes enn resten av året. Alt er alltid tilfeldig. Aldri planlagt.
Forrige helg skulle jeg begynne på Pappa har fest av Ingebjørg Liland, men det drøyde til i dag. Til gjengjeld ble den konsumert på få timer.
Fant Kledd naken av Agnes Lovise Matre på en brukthandel i går, så den har jeg startet på nå ikveld. Ser den har gode omtaler, så nå håper jeg at den får meg tilbake på krimbølga igjen etter lang tids tørke.
Håper du hadde en fin lesehelg :)
Kanskje den mest burleske og voldelige diktsamlingen jeg har lest på veldig lenge.
Omtalen kan leses her.
Denne var fin altså! Artig historie, og noen ganger ubehagelig når Karin bare graver seg dypere og dypere ned i løgnene. Hørte denne på lydbok mens jeg klippet plenen i går. Jeg har stor plen, men disse 4 timene fløy avgårde :D
Kunne tenkt meg å se filmen en gang :)