Bokelskere.no

Har bitt tennene sammen så hardt, for å ikke avbryte å lese denne boken, men etter 500 sider orket jeg virkelig ikke mer... Langtekkelig og kjedelig!

Herlige Svend Foyn! Det er en ren nytelse å lese Mehlums krimbøker! Rolige og herlige Foyn, ordner opp, gjør ting på sin måte, glad i det gode i livet, vittige kommentarer, godt kontaktnett. Utradisjonelle innfallsvinkler og løsningsmetoder.

Boka er ikke intens, men allikevel er det spenning hele tiden. Vi følger gjerningsmenn og etterforskere parallellt, samtidig som Foyn er innblandet. Artig! Språket er lett og ledig, handlingen flyter bra, kort sagt en god bok med spennende handling, egentlig ingen dødpunkter. Utrolig hvor mye som kan hende i en liten by som Tønsberg (og litt rundt omkring da).

Jammen meg innfrir ikke bok tre i den groteske, men skjøre og informative historien om Charlie "Bird" Parker! De som dreper fenger og jeg har full forståelse for at John Connolly er en av Jo Nesbøs favorittforfattere!!! Beskrivelsene er poetiske, men akk så forferdelige!! Gleder meg ustyrtelig til fjerde boken på norsk!

I helgen er planen å lese ferdig "De som dreper" av John Connolly, og starte på "Det syvende barnet" av Erik Valeur. Gleder meg til sistnevnte!! God helg!

Helt grei krim, men er nok mer en roman. Flott roman om familiehemmeligeter, fattigdom i nord-Sverige på 30-tallet, gjennomsiktig samfunn, einstøinger, russisk mafia, og enda mange flere ingredienser.

Synes boka ble litt lang, men samtidig er den godt skrevet, så lesinga flyter veldig greit. Mange forskjellige tråder, mistet oversikten flere ganger. Det meste blir sydd sammen på slutten, og jeg forstår det meste.

Katrine oppdager etterhvert familiehemmelighetene, og finner litt mer ut av hvem hun er. Moren er blitt senil, og kan ikke bidra med svar på spørsmålene hennes. Moren har heller ikke tidligere fortalt noe om sin bakgrunn. Det blir mange overraskelser på Katrine underveis, og hun blir også bedre kjent med seg selv og hva hun selv vil.

Boka var en nedtur i forhold til Alsterdals forrige bok, men jeg skal gi henne en ny sjanse hvis det kommer flere.

Herlig bok! Kim Haugen er en fantastisk oppleser som virkelig gir boken liv, og lar meg som lytter virkelig ta del i boka!

Fornøyelig og godt skrevet, veldig godt lest, gode beskrivelser, ikke langtekkelig. Nesten to bøker fordi det er to helt forskjellige historier, men de blir krysset på slutten av boka. Mye tristhet, bli kjent med seg selv, repetere seg selv, tilpasse seg de som en vil være sammen med/en del av, angre på at det ikke ble tatt flere egne valg.

Andre del var bare trist, men veldig godt skrevet den også. Fornøyelig lytting!

Alt i alt en veldig god roman, som anbefales!

Skuffende krim! Lite intens, uinteressante beskrivelser av overklassens liv og sex, langtekkelig bok. Jeg ble fristen av baksideteksten på Rudbergs bøker, og lånte de to første i krimserien hennes. Nå har jeg bestemt meg, etter å ha lest den første, at jeg ikke skal lese mer av Rudberg. Bok to blir levert tilbake til bibliotektet ulest.

Dette skulle være en krim fra overklassen i Sverige. Jeg synes dette ble lite interessant, og minner meg om kiosklitteratur som kun skal være tidtrøyte uten å gi deg noen særlig god leseropplevelse. Manglende intensitet i krimplottet, veldig langtekkelig oppbygging av spenningen, mye dødstoff innimellom. Nei takk, ikke mer fra Rudberg!

Herlig, fornøyelig, litt trist, og veldig godt fortalt historie om to barndomsvenner som møtes etter 40 år. Boka er bygd opp rundt dette møtet mellom Frank og Henrik, og vi får hele tiden nye innblikk i deres liv gjennom tilbakeblikk og dialog mellom de to. Boka går rolig fremover, det er ikke noe stress her. Samtidig er det ingen dødpunkter, jeg som leser vil lese videre hele tiden.

Hva er det som gjør oss til de vi er? I denne historien får vi noen forklaringer som kan si oss litt om hva som har gjort at Frank og Henrik er blitt de de er, og hvorfor de handler og har handlet slik de har gjort. Veldig godt fortalt, gode setninger, lettlest, spennende. Samtidig fortalt på en slik måte at jeg humrer underveis, jeg ser mennene sitte der og prate, ser de være stille sammen, ser de dele sine bakgrunnshistorier uten at noe blir sagt. Franks kjærlighet til hunden sin er godt beskrevet, samt vanskelige valg som må tas etterhvert.

Kort sagt en god roman som jeg anbefaler på det varmeste til alle elskere av god litteratur, som gir deg litt å tenke på, som gir deg humrende stunder, som gjør at du gleder deg til å ta frem boka igjen.

Plasserer denne i kategorien Grei krim. Det er en fornøyelse å høre Radioteateret, det er så mange gode skuespillere der. Men handlingen, selve boka, føler jeg ikke var noe særlig. Mulig jeg har problemer med å sette meg tilbake 100 år, men det manglet intensitet og spenning følte jeg. Handlingen bare gled fremover uten at jeg ble veldig engasjert. Klarer ikke å sette fingeren på akkurat hva det var som ikke fenget meg, men denne ble bare rett og slett litt kjedelig, dessverre.

Nok en herlig svensk krimdebut! Det er utrolig så mange gode krimforfattere som er fra Sverige! Dette var en flott spenningsbok, med herlige hovedpersoner, godt plott, fin oppbygging av spenningen, mange løse tråder som veves sammen, kort og godt en veldig god krimbok som var vanskelig å legge i fra seg.

Gleder meg veldig til Gutten som sluttet å gråte, som kommer nå snart på norsk. Ser frem til å følge både forfatter og hovedpersoner videre!

Herlig roman om triste Agnes! Hørte den som lydbok, og Tone Beate Mostraums stemme passet helt perfekt til stemningen i denne boka. Det var en fryd å høre denne boka, og jeg likte fortellingen veldig godt. Lydboka er på drøyt seks timer, og det er en fin lengde på ei bok.

Agnes, som er i et trist humør etter at samboeren hennes har forlatt henne, er en herlig jente å bli kjent med. Etterhvert i boka blir vi bedre og bedre kjent med henne, og hennes forhistorie, og da forstår vi henne bedre. Hun har et trist syn på det meste, og ser stadig vekk for seg sin egen begravelse. Det er ikke mye optimisme i denne jenta nei!

Boka er morsom, da forfatteren har klart å skrive fortellingen på en måte som gjør at jeg stadig vekk måtte le og småhumre for meg selv. Oppleserens stemme passet i tillegg så perfekt, at jeg synes dette var en stor lytteropplevelse.

Denne boka gjør at jeg har veldig lyst til å lese mer av Heidi Linde. Det er noe med språket og flyten som gjør at det er så artig å lese/høre denne boka ihvertfall.

Ivar Nergaard er en super oppleser, og det er en fryd å høre bøkene han leser! I tillegg til de store forventningene jeg hadde til denne oppfølgeren av Kretsen, gledet jeg meg veldig til å høre Nergaard lese for meg igjen.

Forventningene ble innfridd, Beverfjord skriver veldig godt! Joakim og Agnes fra Kretsen er med oss videre i denne boka, og de er begge herlige personer. Joakim sliter fortsatt med sin søsters selvmord for mange år siden, eller var det ikke selvmord? Det skurrer for Joakim, og han vil prøve å finne ut av det. Samtidig blir han og avisa saksøkt av bakmannen som ble avslørt i Kretsen.

Beverfjord skriver lett og fint, fin flyt i handlinga, og fin oppbygging i spenningskurven. Hun drar inn spennende tema som æresdrap, nynazister og synske personer. Alt i alt en fin blanding. Det at hun også klarer å fortsette på historien fra Kretsen, og mikser dette på en god måte videre i Kronprinsen, er veldig bra.

Jeg liker boka veldig godt, anbefales til elskere av god krim og spenning. Også med disse bøkene synes jeg det er viktig å lese de i rekkefølge. Først da får en det hele overblikket og forståelsen.

Må si meg skrekkelig enig i det!!! Ikke en bok som glemmes lett iallefall!!! Hungerilden tror jeg bok 2 heter....

Ja jeg må nok krype meg og ynke meg og lese bok to også... Vi har hatt den i hyllene i noen mnd og jeg har gått og sett og tatt på men jeg orker nesten ikke tanken på å gå på igjen denne forferdelige leseopplevelsen. Men jeg MÅ jo vite hvordan det går med Victoria Bergmans svakhet;) Deilig ekkelt med slike bøker!

Herlige Finn Bjelke! Hørte denne som lydbok, som forfatteren selv leste. Han er innom mange forskjellige temaer, som han virkelig beskriver godt med en fin snert. Problemet med en slik bok, er at det blir for mye artig på kort tid, og da blir det ikke så artig lenger. Jeg klarte ikke å le så mye på slutten av boka. Heldigvis var den bare på 2 CD-er. Frister ikke å høre neste bok fra Bjelke, da må jeg i tilfelle lese/høre i små porsjoner om gangen. Det er kanskje løsningen. Å høre en slik bok frem og tilbake til jobb, i en halvtime om gangen, ble litt kjedelig.

Det er bra du ga opp Lehtolainen etter Kobberhjertet! Jeg har lest Hvor er alle jentene nå, en nyere bok i serien om Maria Kaillo, men den er akkurat like kjedelig. Angrer på at jeg begynte på den. hun får absolutt ingen flere sjanser fra meg.

har lest Stormen av Granhus, en fantastisk spennende bok! Minst like god som Malstrømmen. Håper han kommer med flere bøker snart!

Hvor er alle jentene nå fortsetter i det kjedelige sporet etter Kobberhjertet. Det er flere bøker imellom disse to, men de andre er ikke oversatt til norsk. Ser faktisk ingen grunn til at forlaget skal bruke tid på å oversette flere av bøkene til Lehtolainen.

Hun får absolutt ingen flere sjanser fra meg, jeg har gitt henne opp. Angrer at jeg begynte på denne...

Kjedelig, kjedelig, kjedelig! Det er nok dessverre den totale oppfatningen av denne boka, samt forfatteren. Dette er forfatterens andre bok som er oversatt til norsk, og jeg håpet at forfatteren hadde lært litt mer om å skrive en god krim i løpet av forfatterskapet, da det har gått noen år i mellom disse to bøkene som er oversatt til norsk. Men det ser ikke ut til det dessverre.

Forfatteren er veldig stor i hjemlandet, Finland, samt i flere andre land. Jeg forstår ikke det, da det er uendelig mange andre forfattere som klarer å skrive mye bedre krim enn dette. Hun har skrevet mange bøker i denne serien, og de aller fleste er vel bestselgere. Merkelig! Da må de finske leserne være i stor mangel av god krimlitteratur! Dette er langtekkelig, intentsigende, kjedelig, lite sammenhengende historier, blir for lite kjent med politi Maria Kaillo, fraværende intensitet. Kort sagt en bok jeg angrer på at jeg begynte på. Denne forfatteren får absolutt ingen flere sjanser hos meg.

Herlig oppfølger av Malstrømmen! Granhus kan å skrive god krim! De veldig gode beskrivelsene av nordnorsk natur, som gir handlinga en spennende ramme, et et godt grep. Naturkreftene og intensiteten i været bidrar veldig med å gjøre denne boka intens og spennende, samtidig som Granhus har klart å lage en veldig god historie, igjen!

Gamle historier og hemmeligheter, som befolkningen gjør nesten hva de kan for å fortsatt holde hemmelig, er en del av bakgrunnen for nåtidens hendelser. Og Granhus er en mester i å knytte gamle og nye historier sammen på en spennende og intens måte, som gjør at det er vanskelig for meg som leser å gjette meg til videre handling eller løsning.

Dette er også en bok som gir meg hjertebank, både under lesning og etterpå når jeg tenker tilbake på den. Vanskelig å legge i fra seg, måtte bare lese litt til!