Bokelskere.no

pst, forstår at du ikke er ute etter hva folk mener vi bør lese, det var ironisk ment fra min side. :)

Jeg vet ikke hva vi kanskje bør lese, men her er noen forslag til bøker jeg liker av forfattere som ikke heter Hugo, Hamsun, Tolstoj, Blixen, Hemingway, Kundera, Woolf osv...... (som jeg også liker) :)

Mens vi venter på Godet - Samuel Beckett
Kvalmen - Jean Paul Sartre
Himmelsk harmoni - Peter Esterhazy
Det annet kjønn - Simone de Beauvoir
Et annet liv - Per Olav Enguist
Havaristen - Thomas Bernhard
Alexandriakvartetten - Lawrence Durrell
Død på kreditt - Louis-Ferdinand Celine
Doktor Glas - Hjalmar Søderberg
Steppeulven - Hermann Hesse
Glassperlespillet - Hermann Hesse

"Havaristen " er en av mine favoritter. Og når man endatil kan lytte til Glenn Gould's eminente fremførelse av Bach's "Goldbergvariasjoner" - må en gi seg ende over. :)

Enig med deg i det, men hva skal man velge når klisjen har blitt en klisje? Jeg har brukt vendinger som alminnelige fraser, banaliteter, osv. men har da fått reaksjoner på at jeg utviser arroganse. Så i mangel på adekvate uttrykk bruker jeg klisjeer, siden ingen tar anstøt av dem. :)

Ingen jul uten "Historien om Karl-Bertil Jonssons julaften" av Tage Danielsson og Per Åhlin.
Mer "julete" kan ikke julen bli. :)

Alberto Moravia skriver i "Contempt" at man vet hva lykke/lykkelig liv er først når tilstanden opphører. Sannhet i den betraktningen/klisjeen også.

Storartet!!!

God omtale, gretemor. Jeg er enig med deg angående alle m-ordene.
Har man lest Johan Borgens trilogi "Lillelord", "De mørke kilder" og " Vi har ham nå", går den neppe i glemmeboka. Etter noen tiår i minnet mitt, kan jeg fortsatt dra ut en "skuff" som inneholder Wilfred Sagen og hans liv.
- og gretemor, jeg tror at han for alltid vil ha en "skuff" i minnet ditt også.

Jeg må innrømme at jeg ikke har giddet å tenke veldig nøye over saken, så bær over med meg, og jeg har dessuten nettopp kommet hjem fra en forelesning som beveget seg innom Freud; men altså, spørsmålet, hvorfor fornekte noe man liker så godt? Bare en flyvende teori, men uansett: jeg hevder de liker Fifty shades [...], de mener de ikke har lov til å like det, og derfor liker de det enda mer, selv om de gjerne vil gi inntrykk av at de ikke liker det. Hvordan det går an å like en slik bok er en annen sak, hvordan det går an å bli pirret av noe så distanserende som et langt samlebånd av klisjéfylte metaforer. Og forøvrig, for å karnivalisere (*snu på hodet) det siste spørsmålet ditt: man kan jo også spørre seg hvorvidt det er greit eller frigjørende for mannen å fremstilles på denne måten. Det er jo en forbannet teit rolle å bli tildelt. Ellers har jeg - i likhet med boken - lite å si.

Så forskjellig kan bøker oppleves. Det var "Besettelse" sammen med "Babels Tower" som gjorde meg til en "Byattleser" på 1990-tallet. Hennes "varemerke" er bøker med litterære referanser. Da jeg leste "Babels Tower" "måtte" jeg bl.a. lese litt Shakespeare fordi Byatt's referanser førte meg dit. Byatt er en av de få forfatterne som gang på gang leder meg til positive avsporinger og fører meg på vidvanke i litteraturen.
Kan det bli bedre?

Kang er en seng, eller rettere sagt en "ovnseng". Den er murt opp som en plattform med murstein (murstein holder godt på varme) og et finurlig rørsystem. Røyken som går gjennom systemet bidrar til at de som ligger på toppen har det godt og varmt. En kang kan være stor med plass til flere personer, og er sikkert en god seng for kalde netter.