Bokelskere.no

Jeg tror ingen har gjort dette like gjennomført som Balzac, det er noe av det han er kjent for. Så langt har jeg kun lest ferdig fem romaner av ham, men allerede har flere av karakterene (eller menneskene, da de synes å leve autentiske liv) dukket opp i ulike roller og på ulike stadier av sine liv. Det er riktig hyggelig å høre en av de mest sentrale karakterene i en bok nevnes i en annen bare gjennom sladder, liksom i forbifarten. For å ta et eksempel, skikkelsen Derville er i kortromanen Gobseck bare en ung mann i lære, mens han i Le Colonel Chabert er en av de mektigste advokatene i Paris. Ågerkarlen Gobseck (hovedpersonen i Gobseck naturligvis...) blir baktalt og snakket skit om i Pere Goriot av noen pene damer. Nok eksempler fra min foreløpig begrensede erfaring. Jeg gleder meg til å utforske mer av hans univers, da det er nettopp det dét er - en egen verden.

Opptakten til denne tråden bunner i en forespørsel om oppskriftene på rettene som ble servert ved "Babettes Gjestebud". Istedet for å maile oppskriftene privat - åpnes det en tråd for litterære måltider, slik at flere kan delta i gjestebudet.

"Og det er sikkert", sa oberst Gallifet, "denne kvinnen er i stand til å forvandle hvert eneste måltid på Cafe Anglais til en slags kjærlighetsaffære, et opphøyet og romantisk elskovseventyr, der en ikke lenger klarer å skjelne mellom legemlig og sjelelig appetitt eller metthet."

Skildpaddesuppe. (15-20 kuverter)

Ægte skildpaddesuppe kan man ikke få mere, derfor er denne suppe kogt på kalv. Kunne man få skildpadde, ville man erstatte kalvehovedet med skildpadde. Suppen koges ad tre gange.
5 kg kalveben
10 l vand
1 kg blandede suppeurter
200 gram tomatpure
Bed slagteren om at hugge kalveben ud. Læg dem i bradepanden og brun dem i ovnen ved 225 grader. Når de er brunede, lægges de i en stor gryde. Hæld 10l kokt vand på. Lad det koge op og skum omhyggelig under kogingen.

Rens urtene og skær dem i mindre stykker, læg dem på bradepannen tillige med tomatpureen og brun dem ligledes i ovnen. Kom dem i suppen. Lad det koge ved svag varme i seks timer. Si suppen fra og gem den.

1 kg kalvebryst
1 kylling 1 okseskank
2 løg 1 spsk. rosmarin 1 tsk. nelliker
1 spsk. basilium

Pil løgene og brænd dem på den varme kogeplade på skærefladen. Kom kalvebryst, renset kylling og utskåret okseskank i stor gryde, hæld suppen fra punkt 1 på, lad det koge langsomt op, skum omhyggeligt, tilsæt krydderiene og lad suppen koge i to timer under jævnlig skumning. Si suppen fra og gem den.

1 kg kalvehoved
1 gulerod
1 selleri
1 porre
1 pastinak
2 dl Madeira
1/2 tsk. cayennepeber

Det rensede kalvehoved lægges i den store gryde, hæld suppen fra punkt 2 på. Lad det koge op, skum omhyggeligt. Tilsæt de rensede, upskårne urter. Lad suppen koge ved svag varme i to timer. Si den igennem et klede eller gennem vædet vat, lagt i bunnen af en sigte. Kog den op og tilsæt madeira og cayennepeber. Server suppen med eggekuler. (Hårdkogte æggeblommer, der moses og rulles i hånden til små kuler).

De neste 4 rettene på menyen, Blinis Demidoff, Salat, Vagtler i butterdejkister og Baba er ikke fullt så kompliserte. Skulle det være interesse for disse rettene, så skal jeg formidle dem videre i denne tråden.

Som en digresjon nevnes "The Book Lovers Cookbook" av S.K. Wenger og J.Jensen - boken er et "må ha" for matglade bokelskere.

Selvfoelgelig skal du faa oppskriftene - lurer paa om jeg skal opprette en traad for litteraere maaltider, siden jeg likevel maa skrive av oppskriftene fra et gammelt, gulnet avisark fra Jyllandsposten.

Du har virkelig noe aa se frem til - "Babettes gjestebud" er en av hennes aller beste fortellinger. (synes nu jeg) Skulle du faa lyst til aa kopiere middagsselskapet til Babette - saa har jeg oppskriftene paa hver eneste rett. Jeg tar ogsaa gjerne imot en invitasjon for aa smake paa herlighetene. :)

Jeg er enig i at Karen Blixen's boeker speiler den tiden hun levde i og at boekene hennes boer leses med de brillene hennes samtid hadde paa seg.

For noen aar siden var jeg i Karen, en forstad i Nairobi oppkalt etter Karen Blixen. Der besoekte jeg farmen hennes, jeg spaserte rundt i hagen, gikk rundt i huset og drakk te paa terrassen hennes mens jeg kikket paa flere meter hoeye blomstrende kaktuser - og for noen minutter befant jeg meg i "Out of Africa".

En snakkesalig etterkommer av Kamante (Blixen's kokk) var ogsaa tilstede. Han fortalte med stolthet at en av hans slektninger var den foerste med hoeyere utdannelse (advokat)i omraadet. Mye av dette takket vaere Karen Blixen som laerte hans forfedre/moedre lese/skrivekunsten. Han nevnte at mennesker fra Nord-Europa hadde en tendens til aa se paa Karen Blixen som en person med patroniserende holdninger overfor innfoedte. Karen Blixen respekterte mitt folk, hevdet han. "De som mener det motsatte er nedlatende, for vi har opplevd og vet hva respekt er".

For meg er og blir Karen Blixen en eminent forteller - enten hun skriver under eget navn, Isak Dinesen eller Pierre Andrezel.

Etter en liten stunds kjedsomhet gransket jeg gamle innlegg her på forumet og snublet over denne, og jeg humret såpass godt av den uhøytidelige stilen at jeg nå har valgt å gi den et lite byks tilbake ut av arkivenes mudder. Kanskje vil tråden utarte seg til å bli en ny debatt? Kanskje vil den sette hele landet i brann? Hm, nei kanskje ikke dét - men hvis ikke raseriet lever, la latteren gjøre det.

Informasjon om listen:
http://www.modernlibrary.com/top-100/100-best-novels/
http://en.wikipedia.org/wiki/Modern_Library_100_Best_Novels

Er utvalget upåklagelig, og er rekkefølgen det?

Ja, man var nok mer sikker på kvaliteten i den lykkelige tid (nei kanskje ikke så lykkelig) da munker satt og skrev bøker for hånd på kalveskinn. En annen side ved dette er at disse munkene ikke gjorde det for å selge (for hvordan kunne de tjene på det?), men for å bevare. Idag kan derimot alt publiseres, i det minste digitalt. Det fører til at folk og flere folk leser mer, altså det har en demokratisk side ved seg. Men det er selvsagt en dobbelthet her, da man ikke nødvendigvis leser det man . . . kan jeg si bør?

Som du er jeg av den oppfatning at det kunne være godt hvis alle prøver seg på å skrive en bok. Jeg blir dog ofte trist når jeg ser hvor løst tittelen forfatter er blitt. Enhver som har gitt ut en bok, om så bare én, kan omtale seg selv som forfatter.

Jeg liker det du sier! vi trenger flere som er litt nagelsk anlagt (av flere grunner enn at de kan skrives god litteratur om). Men jeg tror ikke poenget med Mysterier på noe vis er å vise at menn 'før i tiden' rant over av skjønne ord når de nærmet seg kvinner, (nei, kjærlighet som jordsmonn for forhold er vel mer utbredt nå enn det var i tidligere tider?) men viktigere, romanen sett isolert: Nagel er alene om å være slik. Han er en raring . . . men en fin raring. Og kanskje Nagel er nøkkelen til Mysterier, det vil si, kanskje får man mest ut av romanen hvis man ikke leser den som 'historien om noe' men som 'historien om Nagel', mannen med de gule knebuksene (eller var det Werther?). Hm . . .

Hamsun er vel snarere en viderefører enn en 'wannabe'? Og han gjør det med stor stil. På bakgrunn av det lille jeg har lest av Dostojevskij (ja jeg innrømmer allerede det er lite) er jeg av den oppfatning at Hamsun er mer vellykket i å realisere det som folk peker på er Dostojevskij sitt prosjekt. Heh, en av mine synder mot litteraturen må være at jeg ifjor avbrøt lesningen av Forbrytelse og Straff halvveis inne i romanen. Jeg fikk inntrykk av den som en pratsom og smått melodramatisk utgave av Sult, altså som mindre moden, dårligere skrevet, om enn med et interessant etisk innslag. Jeg må selvsagt gi den en ny sjanse og bedømme den ut ifra dens helhet, og hva mer, lese den utenfor eksamenstiden(!). Men du bør nok gi den unge Hamsun mer velvilje også. Umoden er han ikke, vil jeg si, men deilig frisk.

Hehe, ja, det synes å ha blitt mitt kjennemerke eller signatur her på forumet å slukke ild med røyk. Noen må forsvare populærlitteraturen, du har helt rett, og jeg bukker for deg og din standhaftighet. (jeg mener ikke dette ironisk, det er bare min måte å uttrykke meg på, jeg er besudlet av gammel litteratur, eller om man vil, *beriket inntil det upraktiske). Jeg er likedan, det er vel derfor vi så ofte havner i disse feidene. Ærbødigste fiende! Hvis noen har skrevet noe om Hamsun som jeg er uenig i, vil jeg - hvis jeg da legger merke til det - ta til motmæle og forsvare ham, ikke fordi han så og si er 'min smak', men fordi han står mitt hjerte nær. Vi elsker det vi elsker, og vi forsvarer dem gjerne. Det er i vår natur og jeg er glad det er slik.

Uansett, jeg tror ikke vi er uenige. Ingen av oss er imot populær litteratur. Det jeg viser ryggen er kommersielle bøker, og jeg følger her ordboksdefinisjonen ("som er styrt av forretningsmessige interesser"), og - hvis vi kan tillate oss litt polemikk - vil denne definisjonen si at å være stolt av å lese kommersielle bøker (ikke populære, ikke de som selger, men de kommersielle ...) blir det samme som å være stolt av å bli lurt. Ringenes herre er et eksempel på et verk som er så ubegripelig lite kommersielt, så uendelig langtekkelig og omstendelig, så deilig lite proft, men som likevel er en av verdens aller mest solgte og folkekjære bøker; dette er i motsetning til alle de utallige som har prøvd å etterape Tolkien og som bare melker alt de kan ut av alv-dverg-orke-kua, f.eks. Eragon som i mine øyne bare er en stuing av stereotyper, tilberedt etter 'Den rutete kokebok'. Ringenes herre har integritet - den utstråler ren skaperglede. Jeg elsker den for det. Det samme kan jeg dog ikke si om det jeg kaller kommersielt.

Bare som en kommentar til tråden, og unnskyld på forhånd! men det synes meg mer bakvendt - enn å skygge unna en kommersiell bok - å gjøre seg selv til martyr, når man leser populære bøker, av den grunn at "det ikke er inn". Dette er jo en selvmotsigelse. Man kan omformulere utsagnet: "Det er ikke populært å lese det populære." Javel, hva betyr dét? Men så handler jo forøvrig ikke dette om hva som er populært eller hva som selger (som jeg skrev tidligere,og som andre har skrevet), men hva som åpenbart (man kan gå over romanen med en sjekkliste) er forfattet i den hensikt å bli populær og tjene penger, hvor blikket på bøker så og si har forretningsbriller.

Ja, du fanget poenget mitt. Takk! Og takk også for at du behandlet overdrivelsen min med velvillighet.