Bokelskere.no

Jeg kjøpte "Chess" til Kindle'n min, men jeg ser at papirutgaven selges både på Amazon og Bokkilden i engelsk utgave. Derfor er det håp for de lesehungrige - selv om den norske utgaven lar vente på seg.
Ser nå at skrotnissen var behjelpelig... :).

Det er underlig med Norge: det er saa svært og folketomt, at det mer end andensteds blir aarstiderne som er de gjeveste og første gjester i en grænd. Og naar menneskene møtes paa en vei, snakker de om veiret. Især i fjordene vestpaa. Dagens veir blir hvert menneskesinds ramme. Foruten at det er et nøitralt emne: "Aaja, da æ so da ja, ja daa, Farvæl!" lyder sagtmodig avskedsformelen, mens man skotter sky til hverandre og gaar videre.

"Steder og Folk" (1924) av Hans E. Kinck.

Denne anmeldelsen fortjener også nye lesere!

Siden nye lesere av Zweig sannsynligvis ikke har lest denne gode anmeldelsen din, henter jeg den frem igjen. :)

Alf Nordhus (høyesterettsadvokat) har skrevet flere bøker hvor handlingen er lagt til norske rettssaler - bl.a. "Jeg tar saken " (1967). Han skrev også noen bøker sammen med Jens Haugland - om jeg ikke husker feil.

Fra visdommens gudinne Minerva kommer også uttrykket:
Invita Minerva, dvs. mot Minervas vilje - å gjøre eller ta fatt på noe som man mangler evner eller inspirasjon til.

En ikke helt ukjent tilstand for de fleste - tror jeg.

Totalitære regimer, maktglade fanatikere, religiøse såvel som politiske, med trang til å fremme sitt syn eller kontrollere massene, har til alle tider sett på bokbrenning som et akseptabelt middel for å nå sine mål.
I Grekenland ble Protagoras skrifter kastet på bålet.
I Kina prøvde Keiser Shih Huang-ti å sette en stopper for all lesing ved å brenne samtlige bøker i keiserdømmet.
Det mest kjente bokbålet i nyere tid fant sted den 10.Mai 1933 i Berlin (det ble filmet). Propagandaminister Goebbel talte mens mer enn 20.000 bøker ble brent foran jublende tilskuere. I dette bålet fantes bøker av Steinbeck, Marx, Freud, Hemingway, Zola, Einstein, Proust, Thomas Mann - for å nevne noen.

Hvis dagens bokbrennere lever i den villfarelse at de tror de kan slette litteratur og kunnskap ved å sette fyr på den - må de tro om igjen - Historien viser det motsatte.

Det er Kunnskapsforlaget som utgir begge bøkene, A&G's "Sitatleksikon" er en blåkopi av "Bevingede ord".

Man tilkjennegir mye av "selvet" overfor andre ved å definere hvorfor man leser som man gjør.
Kanskje er det kun "psykologen din" som til syvende og sist er er genuint interessert i å vite hvorfor du leser som du gjør. For meg er konversasjon om litteratur en naturlig del i samhandlingen med andre mennesker. Jeg har tilgode å be noen om definisjoner på deres boksmak. Dette blir et spørsmål som overskrider grensene til det private. Hva skal jeg med slik viten?
Som tidligere nevnt i denne tråden - av og til virker det som om man definerer for definisjonenes skyld. Men for all del - diskuter og definer i vei - dette er sikkert helt normalt og jeg er ei gretten, gammel kjerring som er godt begravd blant mine egne bøker.

"Green Hills of Africa and other stories" av Ernest Hemingway - leste jeg i skinnet fra en parafinlampe - i et telt i Massai Mara - mens den svarte Afrikanske natta med alle lydene og luktene virkeliggjorde historiene - slik at det ble vanskelig å skille mellom virkelighet og fantasi.

Bære kull til Newcastle, Bære vann i Elben, Gå over bekken etter vann, etc, etc

Det finnes utallige variasjoner i kategorien "overflødighetsordtak". De "lærde" er stort sett enige om at alle er variasjoner av det greske ordspråk: " Man bærer ikke ugler til Athen". Uglen ble sett på som visdommens fugl - Athen som visdommens by.
I Ibsen's "Kejser og galilæer", Cæsars frafald 1.handling sier Julian:"Er det vismands værk at føre ugler til Athen," da Visdomslæreren vil reise til Athen.

Mens Cicero gjentar det greske ordspråket, taler Horats i Satirer om å "bære ved til skogen". Denne versjonen er blitt til ordspråk på latin:Ligna in silvamportare stultum est. Det er tåpelig å bære ved til skogen.

Overflødigheten har mange uttrykk.

Hos Ivar Aasen finner vi "D'er ikkje verdt å giva bakarbarnet braud".
jfr. Nordlandsutrykket: "En tar heller ikke med seg fisk når en reiser på Lofoten".

Opplysningene kommer fra Aschehoug og Gyldendals "Sitatleksikon". De finnes også i "Bevingede ord " fra samme forlag.

Det er jo helt høl i hue, men kan ikke la være å le. Privatisering av bibliotekene og salg av sprit på bensinstasjoner, prikk prikk prikk . . .

Hvis du er på utkikk etter noveller - vil jeg anbefale Hans E. Kinck.

I novellesamlingen - "Fra hav til hei" - finnes bl.a. historien om "Den nye kapellanen" - den handler om ulidelig nysgjerrighet og hvilke konsekvenser det kan føre med seg.
I novellen "Denne krakkjen" trekkes ubesluttsomheten fram.

Hans E. Kinck fortjener absolutt nye lesere og plass i nye bokhyller!

Ja, det er et fint dikt (og musikken var også skjønn - takk! visste ikke om den). Selv om jeg har lest nær alt av Yeats lyrikk, så merker jeg at det er lenge til jeg blir ferdig med ham, om noen gang. Jeg har et gjensyn med ham nå i ferien, og ordene blir varmere for hver dag som går.

Som fireåring var jeg veldig betatt av Hiawatha - som prikken over i'en hadde bøkene "gullkanter". Bøkene er nå utgitt på nytt (USA) - men barnebarna ble ikke like imponert som bestemor i sin tid var - hverken over Hiawatha eller "gullkantene". :)