Bokelskere.no

Tror nok at Aasen mente at en god bok ikke trengte unødvendig skryt.
(Gylling - kan ifølge nynorskordboka mi også forstås som skryt).

Jeg har alltid trodd at krim er en egen genre innenfor litteraturen. (det tror jeg fortsatt) Og på lik linje med andre genre - finnes det både "gode og dårlige" bøker her også. Og du har (som meg) definitivt lest de gode. :)

Siste del av "The Democratic Age" (år 1832-1900). Stephen Crane, Henry James og Mark Twain er store navn. Om "The Democratic Age" skriver Bloom:

• • • I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
      

Link til boken her på Bokelskere.no.

Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.

Link til boken her på Bokelskere.no.

....jeg svarte kun på spørsmålet til Julie - og forholdt meg til lista over litteraturpriser hos bokelskerene. Lista er mangelfull, men kanskje du kan gjøre noe med den saken. :)

.....siden Nobelprisen i litteratur ikke er tatt med på lista. :)

Ikke til forkleinelse for de andre prisene, men jeg holder en knapp på Pultizer-prisen for fiction, siden Nobelprisen i litteratur ikke er tatt med på lista. :)

Mange takk! Men det er jo ikke stort jeg gjør; vel, det tar tid og tålmodighet, men noen egen bedrift er det altså ikke; helt bak i Blooms Vestens litterære kanon har han listet opp bøkene han mener utgjør vår kanon, så det jeg har gjort er å finne disse bøkene her på Bokelskere.no og setter dem sammen digitalt og oversiktlig (og med fristende omslag naturligvis, intet mindre), slik at den (ved Zevs!) kan være "til oppbygning og inspirasjon" for de leseglade, nysgjerrige og kanskje endog litt gammelmodige blant oss. Denne her er én av fem lister som jeg foreløpig har laget av Blooms kanon, og det er flere som gjenstår før jeg kan si meg ferdig. Og det må jeg jo nesten prøve å få til. Stjerner og ros er fin oppmuntring!

Dette har jeg igrunn lurt på ganske lenge, men har ikke fått meg til å spørre, fordi det kanskje ikke er noe å bry seg så innmari om, men uansett: Når man kommenterer på en liste, hvorfor dukker ikke det man har sagt opp i "Sist sagt"? Jeg tror man tidligere ikke engang kom opp som aktiv, men det er iallefall blitt endret.

Ja, utvilsomt mektig, og mange bortgjemte/-glemte skatter. Det er ikke annet enn overveldende hvor mange bøker jeg har fått lyst til å lese etter at jeg slengte opp disse listene til Harold Bloom. Hundrevis av navn jeg burde ha kjent til.

Saftig utvalg. Dickens, Tennyson, Thackerey, Ruskin, Stevenson, Stuart Mill, Samuel Butler, Oscar Wilde, George Eliot, Brontë-søstrene, Percy og Mary Shelley og mange flere. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.

Link til boken her på Bokelskere.no.

Etter å ha lest bokomtalen din - fikk jeg lyst til å stifte nærmere bekjentskap med Yoshimolo. Jeg har nå vært på Amazon og lastet ned "The Lake" på Kindle'n min.
Takk til deg for tipset!

Jeg erindrer at det på en forelesning ble sagt at "Ida" - burde/kunne leses som et poem. Sannsynligvis kan en møte teksten bedre på det viset. :)

Jeg er enig i at Stein har et språk med finurligheter. I tillegg synes jeg språket hennes er direkte, lett og ledig. Men jeg har kun lest bøker av henne på engelsk, (Stein's morsmål) og med tanke på den norske oversettelsen du viser til, gjorde jeg et klokt valg.

Shakespeare er the top of the top, og til tider svært morsom. Gjennom en forelesningsserie dette semesteret kommer jeg til å lese Bédiers versjon igjen da den er pensum, og jeg gleder meg veldig, det var jo en så koselig bok sist gang jeg leste den. Jeg tror forøvrig du prioriterer riktig: alle de forfatterne du nevner høres langt lekrere ut enn den norrøne Tristram og Isond (som kanskje heller er mer en kuriositet enn virkelig god litteratur, men nå er jeg fordomsfull, jeg har jo ennå ikke åpnet den).

Jeg skulle gjerne ha gitt deg et stjerneskudd - med mange stjerner - for dette innlegget.

I 1998 ga canadiske Kerri Sakamoto ut boka "The Electrical Field".

Handlingen i boken er lagt til 1970-tallet, men trådene trekkes tilbake til interneringen - som canadiske statsborgere med japanske røtter - ble utsatt for under andre verdenskrig. (Det eksisterte mange interneringsleirer i Canada)
Boken anbefales.

Pst........Flannery O'Connor er ikke irsk, men amerikansk. Hun ble født i USA og bodde der hele livet. Her det kun etternavnet som har irske røtter. :)