Eve er helt grei som lettlest underholdning, men boken er fort glemt. Og det er synd, fordi historien hadde så utrolig mye potensial i seg. Anna Carey skriver dessuten godt, men jeg ville ikke valgt denne først om du skal ut og kjøpe dystopier.
Jeg er godt voksen men har ikke fått med meg denne boken, leser den derfor nå da jeg fikk den i gave og den lover godt. Mine første voksenbøker var nok Agatha Christie, uhyre spennende og jeg drømte om å bli detektiv. Ellers leste jeg alt av Jan Austen og Jane Eyre.De har jeg også lest etterpå , nå nylig.
Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley har jeg lest , og den er som du sier i samme kategori som Kate Mortons bøker. Tornefuglene leste jeg for mange år siden , men har glemt den , kanskje den er noe å ta frem igjen .!Rosene av Leila Meacham har jeg ikke hørt om , så takk for tips .
Jeg kjente en sterk trang til å sove , legge meg i et tomt rom , slukke lyset og bare forsvinne fra verden . Det var det jeg lengtet etter, og det som ventet meg , timer med sosiale forpliktelser og småprat , virket uutholdelig.
Ja denne falt jeg også for. Jeg leste alle Kate Morton sine bøker , i sommer. Det gjorde at jeg ble litt hekta på denne typen " feelgood " bøker , og jeg er der fremdeles. Tenkte bevege meg over på krim men leter alikevel etter flere bøker i samme stil som; Den glemte hagen.
Men også en biografi.
Munnen hennes hang ned i vikene , ikke fordi hun var gammel , men fordi kinnene var så store og kjøttfulle. Hele hodet var oppsvulmet av kjøtt. At hun hadde lagt ned mye tid på frisyren , hjalp liksom ikke på helhetsinntrykket, det var som å frisere den grønne busken på en gulrot.
Som eksempel vil jeg bruke Knausgård sine; Min kamp.
De er en roman , men hvorfor.? Hva er forskjellen på hans fortellinger om sitt liv og andre som skriver om seg selv. ? Hvem bestemte at Min kamp skulle være romaner og ikke biografier.?
Barna mine fikk de samme historiene som jeg fikk da jeg var liten; Pippi, Emil, de norske folke eventyr, brødrene Grim, Mummitrollet, osv osv. Nå ser jeg at barn ofte velger utfra hva barnehage tantene leser og hva de får med seg på Barne tv.Men mange holder på de gode gamle tradisjonene ,tror jeg.
Takk takk. Så du serien.? Barndomsminne for min del. Men Anders Hatlo kan jeg ikke huske , heller ikke de andre , men derimot titlene. ! Forfatterne er jo kjente ser jeg , det er jo gøy. Skal sjekke ut litt mer om dette på nettet . Gøy.!
Ja som å tygge sagflis.
Da jeg var liten , tidlig ungdom husker jeg at jeg så på en serie sammen md foreldrene mine som var kjempespennende og litt skummel .De som hadde hovedrollene het Helmer og Sigurdson, om jeg ikke husker helt feil. Min mann mente det er filmatisering av en bok, av en kjent norsk forfatter men husket ikke hvem. Noen som mimrer og husker.? Tipper serien ble vist på , den eneste tv kanalen vi hadde - NRK, på 70 tallet.
Du kan jo forsøke Sue Graftons alfabetserie (f.eks A for Alibi). Bøkene er om Kinsey Millhone, enslig privatdetektiv og sekretær i ett. Lettlest om moderne detektivarbeid i 1980-årene (før mobilen ble allemannseie).
Lys og lun stemning, masse bøker, en god "krok" hvor man kan sette seg ned litt. Noen nevner at det finnes kafeer i noen bokhandler, det har jeg aldri sett men det måtte jo være helt topp.
Den er ute på Kinoene nå i disse dager.
Jeg ville så gjerne si deg noen ord men Jan Fongen sa det så utrolig bra, jeg må bare si meg enig med han. Kos deg når du leser , har du ikke tid , vent til du kan gi boken din den fulle og hele oppmerksomhet. Så skal du se dere blir bestevenner.
Før du kan engasjere deg i andre, må du finne en måte å ha det bra med deg selv på. Hvordan kan du gi kjærlighet hvis du ikke elsker ditt eget liv?
Fraværet av et menneske merker man i de små ting.
Håpet om et bedre liv er sterkere enn noen annen følelse.
Frykten er tiltrekkende når man ikke vet hva den handler om.