Bokelskere.no

Jeg hørte fortellingen på lydbok. Nydelig lest på engelsk av en kvinnelig skuespiller. Jeg tenkte aldri at det var en gutt det handlet om, men det kan jo være på grunn av oppleseren.

Det holder for meg, har bestilt lydbokutgave denne gangen.

Ferdig! Jeg er glad for at jeg leste hele sulamitten og likte vel "Skraplotter" best av de tre. Det var et eller annet med tempoet i denne siste boken som passet mitt eget.
Det tenker mest på etter å ha lest bøkene er spørsmålet om hva og hvem man skal ta vare på og hva man skal la forsvinne om det gjelder minner, bøker, mennesker eller bygninger. Noen ganger er historien en byrde, andre ganger en berikelse. Jeg holder vel en knapp på holde fokus på her og nå framfor å streve for mye med det som har vært og det som skal bli. Litt vidsyn må man vel ha og jeg er usikker på hva Ekman mener selv.

På etterskudd som vanlig, men boka er da endelig i hus. Den taper stadig i konkurransen med kombinasjonen Juvikfolke på lydbok og broderi i solveggen og ender opp som sengelektyre. Allerede på side 19 må jeg igang med googlingen. Luffarmærket, hvordan ser det ut? Så da kommer vel dette til å ta sin tid. Det er bra jeg er komfortabel med å komme sist i mål. Skal prøve å sette opp tempoet for å rekke neste bok i lesesikelen :)

Jeg har kost meg med "Sista rompan". Jeg liker de forskjellige dialektene og føler meg hjemme i tømmerfløternes rike. Der jeg vokste opp drev man tømmerfløting til 1985. Det er i dag museum og er ikke langt unna meg i luftlinje. Jeg kan ennå høre lyden av stokker som vaser seg og ropene fra fløterne. På våre harryturer kjører vi langs en lang tømmerrenne som går langs veien mot Sverige.
Jeg har vært på utkikk etter hva sista rompan betyr og landet også på at det er den siste tømmerfløten., men så også at den siste filla i veven var den siste rumpan, reinsdyrene og hestene var vel også forsvunnet, ingen ser rumpen på dem mer og jammen fikk Kristin et klapps der bak for første og siste gang sånn for ordens skyld.

Jeg har ikke begynt enda! Henter boka på biblioteket til uka.

Jeg er bare halvveis i bok nr 2, ikke fordi den er kjedelig eller vanskelig, men jeg hadde allerede startet på en gigantisk bok i Romanovene og avslutter trolig den før jeg fortsetter på Vargskinnet.

Ja , jeg har også lagt merke til at presset kan bli stort for forfatterne også, at de må prestere mer og raskere.
Men leserne er ikke dumme, de merker da raskt om det er kvalitet. Om flere bøker av samme forfatter , begynner å selge dårlig og leserne svikter, hviler det et ansvar hos de som presser på også.

Jeg har fått en litt irriterende tanke/ motforestilling , om at jeg ikke vil lese bøker av forfattere , som masseproduserer bøker. Fått det for meg at de gjør det bare for penger. Har sett forfattere som skriver serier, og i tilegg kommer med forskjellige sjangere i løpet av kort tid. Eksempel på dette er Lucinda Riley. En flink forfatter , men det kommer så mange bøker.!!
Jeg har yndlingsforfattere som jeg leser alt av, og gleder meg til de kommer ut med nye bøker. Ofte må man vente ett år, to år , og så kommer boka og jeg styrter i butikken. Føler at det blir litt mer tyngde, i bøker som forfatteren har holdt på med en stund.
Hva tenker dere.? Mulig jeg dømmer raske forfattere nå , mulig de bare har masse på hjertet , og jobber raskt....

Jeg er i gang med krim og har kjøpt bøkene til Kristina Ohlsson , med hovedpersonene Alex Recht og Fredrika Bergman.
Så i helgen og påsken blir det krim , hyttekos og god mat.