Bokelskere.no

Med økende erfaring våger jeg mer, for jeg har sett hvor uheldig tvang kan være. Ikke først og fremst av hensyn til menneskeverdet, men for pasientenes muligheter for tilfriskning. Tvang fratar ansvar, skaper ofre, hindrer mennesker i å komme i posisjon til seg selv og sitt eget liv. Det gjelder særlig pasienter som strever med regulering av følelser og impulser, (...)

Fra første stund prøvde Konstantin å knytte den kristne kirke
til staten

og gjøre seg

til herre over kirken.

Kristendommen skulle være enhetsbåndet i riket

i stedet for

keiserdyrkingen.

/ /

KRISTENDOMMENS YTRE SEIER.

[fra år 363] fikk kirken igjen sin gamle stilling i staten,
og gikk sterkt fram i utbredelse og makt.

I 380 kunne keiser Theodosius gjøre kristendommen til
statsreligion
og til den eneste tillatte religion i riket.

Fra hans tid var de gamle religionene uten rettigheter
i Romerriket. Det ble satt straff for å delta i ikke-kristne
gudstjenester, og alle avgudstempler ble stengt.
Nå skulle hver mann i riket bekjenne seg til
"apostelen Peters tro,
slik den ble forkynt av biskopene i Roma og Alexandria."

..Store mengder strømmet inn i kirken, og de tok med seg mye
av sin forestillingsverden.
..dette virket inn på kirkens gudstjenesteliv og skikker.
Magiske forestillinger vant innpass, .. Flerguderiet
(polyteismen) fikk en parallell i helgendyrkingen,
fra først av sprunget ut av ærbødighet for martyrene.

Maria-dyrkingen ble .. erstatning for tilbedelsen av
'Himmeldronningen'.
Fetisjisme og amulettvesen fikk et motstykke i
relikviedyrking og i bruk av bilder i kirkene.

..Med masseovergangen
til kristendommen og de gode kår for kirken

fulgte nå en alvorlig svekking av tro og moral
blant kirkens medlemmer.

KIRKEN SOM RIKSKIRKE:
Det betydde en veldig styrking av kirkens ytre maktstilling
at den ble knyttet til staten.

Nå kunne kirkens menn søke hjelp hos statsmakten
for å sikre kirken
mot vranglære og splittelse.

Samtidig fikk kirken mindre av indre frihet enn før.

_

fra skoleutgave 1967 hos nb.no
Kirkehistorie - Astås, Reidar
[Oslo] : Fabritius, 1967

"kirkens menn søke hjelp hos statsmakten -
for å sikre kirken
mot vranglære og splittelse."

[ akkurat som Paulus var vant til
for å holde orden ?]
_

BOK: Konstantin-omveltningen: - 'Keiseren som kuppet kristendommen'

Stress oppsto da man begynte å 'ta seg arbeid' utenfor gården:
Fabrikker og gruver forvandlet bondeguttene til industri-
arbeidere, som måtte av gårde til bestemt tid hver morgen
og stille opp utenfor arbeidsgiverens port hvis de ville
beholde jobben.
Slik fikk naturens tidsregning sin første knekk: Det var ikke
lenger solen, men fabrikkfløyten .. som skanderte rytmen.
Til og med var det forbudt å holde regning med timene, ved å
gå med klokke på seg på arbeidet. Arbeidsgiveren ville suverent
herske over sine ansattes arbeidsdag.

I løpet av få tiår er timeplanens innvirkning på livsstilen
blitt stadig sterkere, fordi vi stadig måtte produsere mer.
På arbeidsplassene er det ikke engang klokken, men stoppeklokken
som regjerer.

..som Gulliver i Lilliput er det moderne menneske, uten å være
klar over det, svinebundet av en mengde fine tråder som ikke
ville kunne holde på ham hver for seg,
men som tilsammen hindrer bevegelsesfriheten.
_

/ tekst hos nb.no > /

JLSS i Wikipedia

Ellul makes a distinction between the true faith and
an institutionalized, world-encrusted religion.

..condemns the Churchianity religion as a faith subverted
by the world. ..

Theologians readily begin with the biblical witness or
revelation but then quickly leave it behind.
In a desire to reach the truth, they develop moral codes,
philosophical systems, and metaphysical constructs.

Although they have good intentions, their result destroys
the love and grace of the gospel.

Jacques Ellul is very careful about the charges that he
makes against Christianity. His arguments are subtle,
and Ellul is quick to acknowledge the hyperbole of those
who criticize the faith from the outside.
Nonetheless, he often finds a kernel of truth at the root
of those criticisms.

Mønsterborgeren i den tidligrepublikanske teorien kjente sine rettigheter
og forsvarte dem mot innskrenkninger fra medborgeres og fra statens side.

Borgeren skulle ikke kunne lures av demagoger eller lammes av vismenns
lærde tåkelegging. Henvisning til autoriteter gjorde ikke noe inntrykk
på ham. Han var alltid på vakt mot bedrag.
Dessuten hadde han verdensmannens kunnskaper om menneskelige motiver,
forsto prinsippene for kritisk tenkning
og hadde kunnskaper om språket som kunne avsløre verbalt bedrag i hvilken
form det enn måtte dukke opp.

Oppdragelsen av slike borgere krevde åpenbart et nytt utdannelsessystem. ..

I Frankrike kunne ikke engang revolusjonen gjøre slutt på massenes
vegetative dumhet, som samfunnsreformatorene regnet som den betydeligste
hindringen for fremskritt .. landbefolkningen var.. fanget i irrasjonelle
innarbeidede tankemønstre ..

/

Ved århundreskiftet - da 'amerikanisering' ble halvoffisielt slagord hos
amerikanske oppdragere --
snek en annen og grovere form for industriell oppdragelse seg inn i det
offentlige skoleverket
under slagordet 'Effektivitet'.

Skolene skulle ha ansvar for å lære opp de lavere klassene i manuelle
ferdigheter som kunne gjøre dem til produktive [og friksjonsfri] arbeidere ..

_ < Fulltekst -->

/ /

[Kommentar]

'om dumheten' skrev Bonhoeffer et lite notat, ikke dumt.. her ->

egentlig primært om å bli offer for diktatoriske skremsler, men B
måtte omkode betraktningene sine noe for å kunne håpe å få brevet gjennom
nazistenes fengsel-sensur på slutten av Hitlerrikets dager.

Da dreier det seg nok dels om simulert / kognitivt undertrykt dumhet ,
'dumslåtthet' - forsøk på rasjonalisering, eller en depressiv senskade-
reaksjon -- etter skrekken av møtet med den rå system-ondskap, der ingen
motsigelse ble tålt.

_

Rett inn i handlingen :

"Hennes barn ble rykket bort til Gud
og til hans trone."
( 12:5 )

Bortrykkelsen ble nærmere omtalt av Paulus
i 1.Tess.brev kap. 4

Presentasjon på video > , ved Ray Comfort

Av samme Ray C.:
Litt nyere, i tettere journalistisk tempo
setter Ray Comfort et søkelys på de mørke tall
omkring selvmordet,
ulvetidenes skjulte samfunns-epidemi: videoen 'EXIT' >

Da hevet Paulus hånden og begynte sin forsvarstale:

Kong Agrippa, jeg akter meg lykkelig at det er for deg jeg i dag
skal forsvare meg
mot alt det jødene anklager meg for.
Ikke minst fordi du har meget god kjennskap til alle jødenes
skikker og lærespørsmål.
Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

Alle jøder kjenner til mitt liv, for jeg har helt fra ungdommen
levd blant mitt folk og i Jerusalem.
Derfor vet de også, hvis de bare ville vitne og si det,
at jeg fra første stund har levd som fariseer, og hørt til den
strengeste retning i vår gudsdyrkelse.

_

Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løfte
Gud gav våre fedre,
det som vårt tolvstammefolk selv håper å få se oppfylt –
derfor dyrker de Gud utrettelig dag og natt.

På grunn av dette håp, konge, blir jeg anklaget - av jøder !

Og hvorfor holdes det for utrolig blant dere at Gud oppvekker døde?

Jeg mente også selv at det var min plikt av all kraft
å bekjempe nasareeren Jesu navn.

Det gjorde jeg da også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra
overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel,

og var det tale om å henrette dem, stemte jeg for.

Omkring i alle synagogene fikk jeg dem ofte straffet
for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem
helt til byer i utlandet.

Mens dette stod på, reiste jeg en gang til Damaskus med
myndighet og fullmakt fra overprestene.
Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen,
klarere enn solen, stråle opp omkring meg og dem som var med meg.

Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg
på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.»

Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa:
«Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Men reis deg nå og stå på dine føtter. For jeg har vist meg for deg
for å utvelge deg til tjener og til vitne,
både om det du har sett og om det du siden skal få åpenbart.

Ut fra ditt folk skal jeg fri deg, og fra folkeslagene
som jeg sender deg til,

for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende om fra mørke
til lys,
fra Satans makt og til Gud,
for at de kan få tilgivelse for syndene og arverett
sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.»

Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig
mot det himmelske syn. Men jeg har forkynt,
først i Damaskus og Jerusalem,
så i hele Judea og for fremmede folkeslag,
at de skulle fatte et annet sinn
og vende om til Gud
og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.

Dette er grunnen til at jødene grep meg i templet
og forsøkte å drepe meg.

Men til denne dag har Gud hjulpet meg,
så jeg har vitnet både for høy og lav,

og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa
skulle hende,
at Messias skulle lide og være den første som stod opp
fra de døde,
og deretter skulle han forkynne lyset for folket
og for folkeslagene.

Da han kom til dette punktet i forsvarstalen,
ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus!

All lærdommen din driver deg fra forstanden.»
Paulus svarte: «Ærede Festus, jeg er ikke fra forstanden,
for alt jeg sier, er sant og vel betenkt.

For Kongen kjenner til disse ting,
og til ham taler jeg rett ut.

Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi;
dette er jo ikke skjedd i en avkrok!

Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.»

Agrippa sa til Paulus: «Det mangler lite på at du overtaler meg
til å bli en kristen.»

Og Paulus svarte: «Jeg ønsker til Gud at både du
og alle som hører meg i dag, måtte bli som jeg,
om det ennå mangler lite eller mye --
men bare uten disse lenkene.»

Da reiste kongen seg
og samtidig landshøvdingen og Berenike med hele deres følge.
Da de var kommet ut, snakket de med hverandre og sa:
«Den mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff
eller fengsel.»
Og Agrippa sa til Festus: «Han kunne ha vært løslatt,
om han ikke hadde anket sin sak til keiseren.»

_

(Acts 26)
"The King Agrippa who comes to pay his respects to Festus was
Marcus Julius Agrippa II (A.D. 27-100), son of Agrippa I (Acts 12:1-25)
and great-grandson of Herod the Great (Mt 2:1-23)."

"..at de kristnes kløktige konstruksjoner er et ondsinnet menneske-
produkt og intet mer ... overtro for sannhet.
Jeg vil begynne med deres såkalte dogmer..."

Slik åpner et skrift - ikke av en Nietsche eller Arnulf Øverland
i vår tid - men av 'Keiser Julian den Frafalne' i det 4. århundre
etter Kristi fødsel: skriftet bar titelen "Mot Galilæerne".

Sen-antikkens åndsliv bar preg av dramatiske brytninger ..
den mer 'rasjonelt' innstilte humanistiske kulturtradisjon fra
vestens Hellas og Rom stod i et særdeles spent forhold til de mer
ekstatiske og mystisk-religiøse strømninger fra øst, men særlig
til kristendommen fra Palestina med dens ubetingede sannhets- og
troskrav. . .
I skrift på skrift ble den nye trosretning endevendt og hudflettet.
Senere tiders Voltaire'er og Feuerbach'er har neppe frembragt ett
argument mot kristendommen som ikke alt dengang var lansert og
debattert.

Denne åpne intellektuelle polemikk drev den kirkekristne falanks
til å forsvare sine trospostulater, så langt det var gjørlig, med
argumentasjon.
Det utdypet deres egen selvforståelse og bragte frem i dagen mange
av de tenkere og åndsprofiler som fikk navn av "kirkefedrene".
_

Fulltekst, leselenke

hvis ikke gjennomførelsen av de troendes dåp medførte
en prinsipiell forkastelse
av enhver slags folke- eller statskirke,

så vilde der visstnok ikke fra kirkelig hold bli gjort så
stort vesen av barnedåpen,
og man vilde ikke med slik avsky og redsel
tale om "gjendøperne" og "baptistene".

Ellers kan jo statskirken finne sig i utrolig meget:
Den kan fordra at Kristus-fornektere forkynner sin vantro
fra prekestolen,
at ethvert under fornektes,
at den Hellige Skrift betraktes som en rent menneskelig bok
og at kirkens grunnsatser og bekjennelsesskriftene
angripes [av teologer].

Ett kan Kirken ikke fordra, en sak bringer kirkens tjenere
ut av fatning:
at kirkens barnedåp ikke anerkjennes,
eller om noen erklærer at han er blitt troende, og dermed
ifølge Herrens befaling vil la sig døpe!

Hvorfor? Jo, fordi statskirken på precis denne måte
utsettes for fare,
fordi barnedåpsspørsmålet er et kirkelig spørsmål.

_

( perspektiviske hint )
_

fulltekst hos nb.no >

..what we today call Christianity is actually far removed from
the revelation of God.

The church thus perverted the gospel message, for instead of simply
doing away with pagan practice and belief, it reconstituted
the sacred, set up its own religious forms, and thus resacralized the world ..
_

Ellul draws a stark distinction between the faith Christ delivered once
and for all (Christianity)
and what it has become over time due to the influences of Greek Philosophy,
Roman Law and many other societal trends over time
and in the present age (Christendom.)

Christendom, Ellul states, has largely departed from, and indeed
may be diametrically opposite that which Christ originally taught
and modeled.

..The term Christian Anarchist is one that remains grossly misunderstood
by many. .. This is in many ways a return to early Christianity

and the early churches' recognition that relationship and a personal walk
with Christ was far more to be desired
and in fact was antithetical to a walk based upon obligation and external
social pressures toward conformity with an established norm.

At its heart it is a return to Christ's direct teaching
and strong aversion to the religion of the Pharisees of his day
who focused upon the external appearance and would have nothing to do
with the Kingdom Christ was to establish.

/ an enlightening perspective on church history not to condemn but to awaken --
although his words do pierce where most would take offense
like those of a prophet: Neither Catholics nor Protestants, liberals
nor conservatives, theologians nor mystics will be left acquitted.

.."I will simply recall that the subversion of Christianity has come
through its letting itself be penetrated and seduced and led
by the prince of this world." (Jacques Ellul)

sakset fra vår urix-avdeling >