Bokelskere.no

Eugène Olaussen er blitt kalt Norges første virkelige kommunist.
Hvis vi overhodet kan snakke om at enkeltpersoner innførte Karl
Marx' lære her i landet, var det to som gjorde det.
Eugène Olaussen var en av dem. Han var en glødende disippel av
Marx og Lenin, og han ble en like glødende disippel av Vidkun
Quisling.
Det var han ikke alene om.

{ Eugène Olaussen (1887-1962) levde et omflakkende politisk liv.
Men både som glødende tilhenger av Marx & Lenin, og som glødende
tilhenger av Quisling regnet han seg som revolusjonær og
sosialist. } - - (bildetekst s.18) . . .

1.mai 1917 forkynte avisen Klassekampen:
"Det er ikke længer krigen som nu står på Europas dagsorden!
Vi er kommet til næste punkt: REVOLUTIONEN!"

Dette skrev Eugène Olaussen, avisens redaktør.
Mange år senere skrev samme Eugène Olaussen :

"De bedste og mest aktive deler blandt våre organiserte arbeidere
har vært revolusjonært innstillet. (...)
Nuvel!
Revolusjonen er her og nu! Intet mer og intet mindre.

Den tok sin begynnelse den 26. september 1940, da landets eneste
virkelig revolusjonære Fører tok makten."

Denne "eneste virkelig revolusjonære Fører" var Vidkun Quisling.

..fra arbeiderbevegelsen [og til Nasjonal Samling] kom ledende
tillitsmenn i LO, kommunalpolitikere, en og annen stortingsmann,
journalister, diktere og folk fra grunnplanet.
Men fra arbeiderbevegelsen var det enkelte som skiller seg ut:
Folk fra ledende posisjoner, marxistiske teoretikere, folk som
var ytterliggående revolusjonære.

Fem personer med ledende posisjoner i norsk arbeiderbevegelse gikk
over i Vidkun Quislings leir.
Eugène Olaussen er en av dem. En annen er Sverre Krogh.
Disse to var de ledende i partiets ungdomsforbund, i den perioden
da ungdomsforbundet stilte seg på marxistisk grunnlag.
Eugène Olaussen var redaktør for ungdomsforbundets ukeavis
Klassekampen i ti år. ...
Begge satt på Stortinget, først for DNA, siden for NKP.
( . . . )

[ Her kan leses videre hos nb.no> ]

MENNESKETS SJEL UNDER SEKULARISMEN

Denne titelen kommer fra en liten bok av Oscar Wilde,
'Menneskets sjel under sosialismen', ( ---> )
som kom ut for over hundre år siden.
Wildes hensikt var som alltid å blende og forarge sine
lesere, hans titel var typisk Wilde, ment som en hån mot
en respektabel borgerlig innstilling. ...

Wilde kunne neppe kalles noen ortodoks sosialist.
"Vi er alle mer eller mindre sosialister nå for tiden,"
.. men hans egen versjon av sosialistisk lære lovpriste
kunstneren, ikke slitets mennesker med træler i nevene,

og han betraktet også sosialisme som det fremste håp for
en ny slags individualisme - en "ny hellenisme", som han
omtalte den på de siste sidene av sitt ikke-kommunistiske
manifest. Ortodokse marxister latterliggjorde hans
estetiske variant av sosialisme, men Wilde ble den som lo
sist. Hans kunstreligion har overlevd sammenbruddet i den
marxistiske utopi.
Av alle de sekulære religioner som oppstod i det 19.
århundre, har denne vist seg mest seiglivet - og på sitt
vis er den også den mest forførende og lumske.

Sosialisme slik Wilde så den, var bare et annet navn, et
bevisst provoserende navn på avskaffelsen av ørkesløst slit
takket være maskinene.
Wilde anerkjente ikke dem som forkynte arbeidets verdighet.
"Det fins overhodet ikke noe verdig ved kroppsarbeid, og
det meste av det er absolutt nedverdigende."

I fremtiden ville slikt bli utført av høyt utviklede
maskiner.
Vitenskapens og teknologiens fremskritt ville etter hvert
eliminere fattigdom, lidelse og urettferdighet.
( ... )

..dette budskapet.. ['Meg Få Nå' lagt i munn på Kristus..]
appellerte til intellektuelle som søkte et surrogat for den
religiøse tro som dengang stort sett ble betraktet som
uforenlig med en 'moderne tankegang'.

I stedet for selvfornektelse og selvbeherskelse formidlet
det en forførerisk visjon av jeget som ikke var hemmet av
statsborgerlige, slektskapsmessige eller religiøse
forpliktelser.
Den gav kunstnere og intellektuelle en bekreftelse på deres
egen følelse av overlegenhet over de store masser . . .

lesepek, mer her ->
_

Politikkens uvirkelige, kunstige preg gjenspeiler elitenes isolerte
plass overfor vanlige menneskers liv,
og derav følger åpenbart en hemmelig overbevisning om

at de virkelige problemene er uløselige.

..bortfall av arbeidsplasser, økende antall fattige, den voksende
kriminaliteten, .. narkotikahandelen, byenes forfall --

ingen har noen rimelig løsning på disse gjenstridige problemene,

og i politiske debatter, eller det som skal forestille sådanne,
kommer man som regel ikke engang inn på dette.
Det kjempes heftige strider om marginale problemer.
Eliten, som definerer problemene, har mistet kontakten
med folket.

( Ch. Lasch, 1995 )

kan leses hos nb.no >

Du tror det ikke før du er blitt fung. sikkerhetsekspert:

Etter nær 40 år med pc og internett, leveres hver bidigste
duppeditt med vidåpne sårbarheter, lekkasjehull ferdig
installert. Også i proff bransje, verst i 'consumer sector'.

THE LEAKED SPY TOOL THAT HACKED THE WORLD

Av tusen oppsann brølere / nitidig uttenkte spionverktøy,

kan det "more" deg å granske ovenstående anmeldelse på et
ennå ikke pensjonert rakkerskap som er gått i arv til hele
klodens teknisk interesserte besetning.

Nordkoreanere skal ha satt stor pris på reds[el]skapet,
enda de misliker 'likes' qva bortkastede mislik
B{

Manikere kan virke robuste, der de raver omkring. Men ofte fornemmer jeg fortvilelsen, rett under overflaten.

Manikere tåler det utroligste. I akutt fase mener jeg fortsatt at man må være villig til å skyte med kanon. Senere får man tune seg inn.

Legemiddelindustriens medvirkning må anses som ren korrupsjon, med betydelig inntjening som resultat. Som kommersiell aktør har industrien en unik posisjon med sugerør direkte inn i statsfinanisierte ordninger. Pasientene er sårbare. Psykiatere har medvirket med sitt godkjenningsstempel. Det tjener ikke standen til ære. Diagnosenes vitenskapelige forankring har vist seg å være svak. Hvordan kunne noen i utgangspunktet tro at dette skulle ha noe med vitenskap å gjøre?

Iblant beskrives en ro, nærmest et avklaringens lys over den siste tiden før et selvmord. Som om den som tok livet sitt hadde bestemt seg. Som om dette var gjennomtenkt, en ønsket, en villet handling. Det minsker ikke smerten for de etterlatte. For dem fremstår handlingen som like sjokkartet uforståelig og uforsonlig.

In 1948, the UN General Assembly adopted
the Universal Declaration of Human Rights,
supposedly a legally binding
'contract' for all nations.

It sounds good, as do most of the intrusive UN treaties.
Article 18 upholds
"the right to freedom of thought, conscience and religion..."

Article 19 affirms
"the right to freedom of opinion and expression...."

But all the lofty promises were shattered by Article 29, which states
that

"these rights and freedoms may in no case be exercised contrary
to the purposes and principles of the United Nations."

_

jaha det var den lille forskjellen
mellom frihet og diktatur..

som Granerud konstaterer:
"Hva som er skadelig, er det myndighetene som definerer."

videre fra kilde:

Does the next quote remind you of Soviet Russia
where dissidents were kept in mental hospitals for the criminally insane ?

"There is always a danger that increased personal independence
will decrease the social capacity of an individual....
It often makes an individual so insensitive in his relations to others
as to develop an illusion
of being really able to stand and act alone --

an unnamed form of insanity

which is responsible for a large part of the remedial suffering of the world."

{ John Dewey, 1916 -- sitert i Wikiquote > }

“You can’t make collectivists out of individualists —
children who know how to think for themselves

spoil the harmony
of the collective society

which is coming, where everyone is interdependent.”

[In other words, Biblical thinking, which calls for
individual accountability to God, obstructs the socialist agenda.]

_
oppr.kilde >
_

Min barndom kan jeg ikke gjøre om på. Som voksen har jeg et valg, jeg har et ansvar. Og jeg tror alle mennesker har stor evne til heling, livet gjennom.