Jeg har ikke lest denne boken av forfatteren, Marit, så jeg vet ikke. Siden forfatteren er utdannet psykolog tenkte jeg at det kunne ha med forskjellige fluktmetoder/mekanismer å gjøre., Et sted leste jeg at den polske tittelen kunne oversettes med "runaways". Jeg har lest litt i tråden og noen anmeldelser, men forstår ikke helt hva forfatteren mener og vil.
Dette avsnittet klippet jeg ut i fra anmeldelsen av romanen i bostonreview.net:
Tokarczuk’s narrator spends most of her time on airplanes, from which (and from the global escapism they connote) derives the English title. The characters whose stories she tells—or which simply interrupt her voice without warning—take many other modes of transport as well, some contemporary, some antiquated: trains, buses, carriages, carts, river barges. The Polish title of the novel, Bieguni, refers to the oldest kind of travel, the one done on foot. It is the name of a radical mystical sect from eighteenth-century Russia whose proponents believed that sin had to be escaped not only mentally, but also physically through constant itinerancy, literally walking or running from one place to another. In Polish, the word bieguni evokes the verb biegać, to run, but also biegun, the geographical pole. The term thus captures both the near-abstract vastness of Flights and its paradoxical materialism, the way in which—despite and within its globetrotting—it remains tied to very particular objects and places, as committed to traveling in search of novelty as it is to digging into one’s imperfectly known origins.
Jeg leste "Mord i Prestegården/Murder at the Vicarage" av Agatha Christie. Kort og grei nok. Fant den på bibliotekenes ebokutlån.
Vi har migrert til nytt datasenter med nye servere!
Vi har hatt uventet nedetid på grunn av dette, og beklager ventetid.
Jeg leste denne på norsk for veldig mange år siden, men husker ikke så mye annet enn at den var verdt å lese om igjen. I går lastet jeg den ned på engelsk.
Det er altfor mange år siden en "historie" og en forfatter har frembrakt et så stort smil hos meg. Og det er altfor lenge siden jeg har valgt en favoritt her inne. Stor takk til Roald Dahl, igjen.
This is a war of democracy versus evil, according to President Bush. It's just that there's not an awful lot of democracy around.
But we're not making any references at all to our "friends" in the region. We have drawn the shining bright sword and have no time to worry if the hands we shake are covered in blood.
"Resistance is not terrorism" has become as familiar a slogan in the Arab world as "war on terrorism" has in the Western world.
Fra litt avstand ser alle konene like ut. De ler høyt og holder vinglassene omtrent på samme måte, nonsjalant, som om de holder en lang blyant, eller penn, som de snart skal bruke til å notere med.
Der oppe i Måltrostveien gikk Vibe og spradet som om fortiden aldri hadde vært på døren hans og presentert seg.
Hun gruer seg, men hun gleder seg også. Det er sånn hun har det nå. Hun kjenner seg fri og sterk og ganske redd.
-Tanker, knurret prosten. Kompliserte tanker er ofte hva rettferdigheten er aller minst interessert i.
Jo mer jeg leste, jo mer forsvant bokstavene. Når jeg åpner permene, gikk portene opp til en verden hvor jeg kunne gå inn.
Det har kommet inn flere varsler om at samtaletråder her i forumet inneholder upassende innlegg.
Noen av trådene handler om religion og politikk, og kanskje ikke uventet blir temperaturen høyere enn vanlig.
Jeg vil benytte anledningen til å minne om at bokelskere.no skal være et åpent og vennlig nettsted.
"Om bøker"-forumet skal ha fokus på bøker.
"Om litt av hvert"-forumet skal ha stor takhøyde.
Håpet for alle diskusjonene er at de blir ført med generøsitet, velvilje og respekt.
For keisam og lite truleg. Ein skuff
"Ja, nå er jo faktiske det beste av alle tenkelige tidspunkt".
Sjeldan kjedeleg til Bull-Hansen å vere. Har lese kring 150 sider, og det er diverre vanskelegare å ta opp boka enn å legge ho frå meg.
Det er den lille bonden
som er taperen i verden.
Det er den lille bonden
som har falt i alle krigene,
den lille bonden, hvor han bor i verden
som de tok jorden fra og brente gården til
på vei til krigene sine. Han de tok sønnene fra
og kledte dem i karnevalsklær og lot dem dø
for tanker han ikke kjente, eller brød seg om
eller ikke ville vite.
Det er den lille bonden som skal flytte ut fra dalen sin
til samlebåndene og fabrikkhallene.
Det var den lille bonden de tok kuene fra
og åkeren til den nye motorveien.
Det er han som ligger våken om nettene
for å betale lånene sine til bankene
så de kan bygge de svære husene som ligner slott.
Det er han de har jaget inn til byene
og fylt de digre blokkene med (Han tilpasser seg nok).
Det er den lille bonden som har mjølket kuene
plukket stein fra alle åkrene
hvor vi makelig nå kan så og høste.
Det er den lille bonden som visste hvordan bygget såddes
og hvordan kalvene ble til.
Han vet om skyene og vinde, og vinteren
- om den blir streng. Humringen av hester
kjente han godt. Nå kjenner han traktoren
og rentene på lånet, når det skal betales.
Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden.
Han hører når graset gror
og når jorden på nytt skal føde.
Han som har tapt. Til nå. Men som vi kanskje må spørre snart
om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.