Eirik Røkkum siterer Selected Poems (Penguin Modern Classics) av William Yeats
22:33, 30. mars 2012 2 har det som favoritt.
Though I am old with wandering
Through hollow lands and hilly lands,
I will find out where she has gone,
And kiss her lips and take her hands;
And walk among long dappled grass,
And pluck till time and times are done
The silver apples of the moon,
The golden apples of the sun.
I understand a fury in your words,
But not the words.
Eirik Røkkum siterer Om det sublime av Jean-François Lyotard
12:54, 26. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Sådan foregår fornyelsen inden for kunsten: man genoptager formler, der er blevet bekræftet ved forudgående succeser, man bringer dem ud af ligevægt ved at forbinde dem med andre, principielt uforenelige formler, ved hjælp af blandinger af citater, af ornamenteringer, af pasticher. Man kan gå helt til kitschen og til barokken. Man smigrer «smagen» hos et publikum, der ikke kan have nogen smag, og eklekticismen ved en følsomhed, der er svækket af mangfoldiggørelsen af de til rårdighed værende former og genstande. Man tror på denne måde at udtrykke tidens ånd, mens man ikke gør andet end at afspejle markedets. Sublimiteten er ikke længere i kunsten, men i kunstspekulasjonen.
Eirik Røkkum siterer Lord Byron - The Major Works (Oxford World's Classics) av George Gordon Lord Byron
10:32, 26. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
The flower in ripen'd bloom unmatch'd
Must fall the earliest prey;
Though by no hand untimely snatch'd,
The leaves must drop away:
And yet it were a greater grief
To watch it withering, leaf by leaf,
Than see it pluck'd to-day;
Since earthly eye but ill can bear
To trace the change to foul from fair
Eirik Røkkum siterer En literair Anmeldelse. Tredie Udgave ved J. L. Heiberg av Søren Kierkegaard
20:35, 18. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Ingen vil nøies med at gjøre noget Bestemt, Enhver vil smigres af Reflexionen med den Indbildning, at han idetminste maa opdage en ny Verdens-Deel.
Eirik Røkkum siterer Paradise Lost (Penguin Classics) av John Milton
14:59, 16. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
He, above the rest
In shape and gesture proudly eminent,
Stood like a tower. His form had yet not lost
All her original brightness, nor appeared
Less than Archangel ruined, and th' excess
Of glory obscured: as when the sun new-risen
Looks through the horizontal misty air
Shorn of his beams, or, from behind the moon,
In dim eclipse, disastrous twilight sheds
On half the nations, and with fear of change
Perplexes monarchs.
De første vårbud. Tøvær. Luften dufter av pannekake og vodka som i fastelavnsuken. Solen blunker søvnig med sitt oljeaktige øye mellom trærne i skogen, de søvnige grantrærne blinker med nålene sine som med øyenhår, oljeaktig blinker sølepyttene ved middagstid. Naturen gjesper, strekker seg litt, snur seg på den andre siden og legger seg til å sove igjen.
Eirik Røkkum siterer En literair Anmeldelse. Tredie Udgave ved J. L. Heiberg av Søren Kierkegaard
16:01, 14. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Forelskelse er Culminationen i et Menneskes reent humane Existens
Poenget var jo ikke at man må spise det som smaker grusomt bare fordi det smaker grusomt likesom man skulle imponere med å ha gjort seg selv vondt, en slags selvskading eller snobberi. Nei, heller det at man venner seg til det som først virker tungt eller trasig ved stadig å vende tilbake til det og prøver igjen, prøver kanskje litt hardere, prøver kanskje noe nytt, ja, at man gir seg selv litt motstand eller kanskje endog mye motstand i den tro at det vil virke oppløftende. Som sagt foraktet jeg løk da jeg var en unge (erm, kanskje er jeg det ennå, hm...), og jeg hatet sopp, kunne ikke fordra det, samt mye annen mat som hjortestek og andre retter jeg nå vil regne som lekkerbiskener. Idag setter hobbiten i meg stor pris på å ta en liten helgalunsj bestående av sjalottløk og sjampinjong stekt i rikelig med smør. Nåvel! ikke akkurat sunt, men smaken min har endret seg (jammen sa jeg smør!), den har modnet; smaken modnes, den utvikler seg og er forhåpentligvis alt annet enn statisk. Rasputin skal visstnok ha gjort seg selv immun mot gift ved å ta inn små mengder gift daglig. Sammenligningen er kanskje litt uheldig, jeg vil jo ikke mene at klassisk litteratur er å regne eller likestille med gift, men kanskje er det noe i det allikevel. En stadig eksponering: da kan man overleve det. Jeg føler jeg har tapt noe hvis en bok ikke gir meg noe som jeg ikke allerede har funnet andre steder eller med mindre den gjør dette noe klarere eller i det minste sterkere enn det var før.
Eirik Røkkum siterer Henry IV av William Shakespeare
00:02, 13. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
I do remember him at Clement's-inn, like a man made after supper of a cheese-paring: when he was naked, he was, for all the world, like a forked radish, with a head fantastically carved upon it with a knife.
Eirik Røkkum siterer Henry IV av William Shakespeare
00:02, 13. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Who lin'd himself with hope,
Eating the air on promise of supply.
Så du avfeier alle tanker om å utvikle seg og "utvide sin horisont"? Selvsagt skal man finne glede i det man leser - livet er jo ingen botsøvelse -, men tror du ikke det er mulig å lære seg å like tyngre litteratur? Siden du bruker mat for å poengtere det du mener, så la meg spinne videre: Man må lære seg til å like oliven og vin, må man ikke? Ved Teutatis, jeg likte ikke engang løk da jeg var liten! og hver dag var en fest hvis vi besøkte Burger King. Idag har jeg vanskelig for å stappe slik mat i meg.
Eirik Røkkum som svar til Mari :
20:23, 11. mars 2012 Diskusjon: Riddere, bueskyttere og andre staute menn
Jeg hadde hverken lest Richard II eller The Merry Wives of Windsor (hvor Falstaff har hovedrollen) før jeg begynte på Henry IV. Det er nok ikke nødvendig. Men kanskje vil man finne større glede i dramaene eller forstå mer av dem hvis man leser dem kronologisk; selv føler jeg imidlertid at jeg ikke gikk glipp av noe eller at noe stod igjen uforklart eller ufullstendig. Kanskje er det også en fordel å gå rett i strupen på hendelsene, heh, jeg er ikke sikker. Jeg så dog Orson Welles filmatisering The Chimes at Midnight før jeg leste stykket, som foruten å være en helt ypperlig film også gir en noe å kretse rundt og forholde seg til når man leser.
Eirik Røkkum siterer Henry IV av William Shakespeare
02:43, 11. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
It was always yet the trick of our English nation, if they have a good thing, to make it too common.
Eirik Røkkum siterer Henry IV av William Shakespeare
02:42, 11. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
We are ready to try our fortunes
To the last man.
Kjærlighetens gleder er alltid proporsjonale med frykten.
Grusomhet uttrykker bare en bønn om sympati. Makt er den fremste flede nest etter kjærligheten, fordi man da får en forestilling om at sympati kan fremtvinges.
Ok, takk, den er lagt til i "huskeboken"!
Abou El Hassan, Ali sønn av Abdalla, Elzagouni, forteller det følgende: En muslim elsket en kristen pike så høyt at han var ved å miste forstanden. Han ble nødt til å foreta en reise til et fremmed land sammen med en venn som var informert om hans kjærlighet. Hans oppdrag i dette landet trakk i langdrag, og han ble angrepet av en dødelig sykdom. Da sa han til sin venn: Min siste time er nær, jeg kommer ikke til å se min elskede igjen i denne verden, og jeg frykter at jeg ikke får møte henne i neste liv heller, hvis jeg dør som muslim. Han gikk over til kristendommen og døde. Hans venn oppsøkte den unge, kristne piken, som lå syk. Hun sa: Jeg kommer ikke til å se min venn igjen i denne verden; men jeg vil absolutt møte ham igjen i neste, derfor bevitner jeg at det ikke finnes noen annen gud enn Gud, og at Muhammed er Guds profet. Med disse ord døde hun, og må Guds barmhjertighet være med henne.
Ja, det er jo et lite dilemma: skal man danne noen til å bli udannet? Synes å huske du tidligere nevnte at du likte Hiroshima Mon Amor og Godard.
Sist sett
