Bokelskere.no

....Francis Drake, the vicar of Altarnun! For et navn, for en type! "A freak of nature" tenker Mary, for han er albino. I hvor mange bøker har vi egentlig en albino i bærende roller? Hjelp meg gjerne med en liste! Og var Du Maurier først ute med en albino-karakter i en bok?

Det er nok mange som har blitt inspirert av Du Mauriers forfatterskap. Vi som har sett (og lest) "Malstrøm" vet at vi ikke skal stole på noen som lager urovekkende malerier. Malstrømforfatter Michael J. Bird må i hvert fall ha blitt inspirert av Du Maurier.

Alle menn i boka faller som fluer for Mary; Joss, Francis, Jem, og Harry the pedlar.. Mary faller for èn av dem, men er det et klokt valg? Hm-hm.

Jeg leste "Jamaica Inn" en augustdag på et svaberg i Onsøy-skjærgården. Bølgene slo mot land og båtene skled forbi der ute. Det var en varm vind i luften, men inne i boka er det regnvåt vinter og vi befinner oss i en folksom og trekkfull vogn som langsomt dras frem over en hede i England på vei mot Jamaica Inn, der Mary Yellan skal bo hos sin tante og onkel.

Jeg ble sugd rett inn i denne boken. Herlig gotisk! Hedens ville landskap får mye oppmerksomhet, men Du Maurier er egentlig best når hun beskriver hus. I hennes ord fremstår husene som levende, pustende vesener. Og så, når Mary Yellan virker hjelpeløst fanget på heden, da kommer redningen på en hvit hest. "My name is Francis Drake, and I am the vicar of Altarnun". For et navn! Men da har vi ikke engang kommet halvveis altså. Mot slutten leste jeg altfor fort til at jeg fikk med meg skildringene; det var for spennende.

Men nå skal jeg ikke røpe mer; bare den som har lest boka skal lese spoilerne videre her (se egen Kommentar til denne omtalen).

Fascinerende! Annerledes, morsomt - og lærerikt med en vri.
Honnør til oversetteren!

Det er vanskelig å ikke bli glad i denne boken. Noen bøker blir venner :)
Fint sitat du har valgt.

Da er boken hørt ferdig. Likte den litt Jon Eikemo-aktige fortellerstemmen. Enig i at Gudrun burde vært forsøkt å gi dansk tale. Det var sterke skjebner. Liv og død. Svik og kjærlighet. Det er nok mange oppføringer i kirkebøker som ikke taler sannhet. Selv har jeg funnet gjennom slektsforskning og dna-analyse at en oldefar var en fremmed finsk fugl. Men hvem og hva er gjemt i oldemors historie, se det har hun tatt med seg i graven.

Set in a school: Jessica Townsend - "Hollowpox: The hunt for Morrigan Crow"
Featuring the legal profession: Sir Arthur Conan Doyle - «The Hound of the Baskervilles» (Sherlock må da gjelde?)
A dual timeline: Margaret Atwood - "Oryx and Crake"
An author that is deceased: Terry Pratchett - "Equal Rites"
Published by Penguin: Philip Pullman - "The book of dust volume 2: The secret commonwealth"
A character with the same name as a male family member:
An author with only 1 published book: Joshua Philip Johnson - «The Forever Sea»
A book in the 900’s of the Dewey Decimal System:
Set in a Mediterranean country: Jostein Gaarder - «Kabalmysteriet»
Related to the word “fire”: S. A. Chakraborty - "City of Brass" (daeva-folket og deres religion)
Book with discussion questions inside: Tayari Jones - "An american marriage"
Title starting with the letter “D”: C. S. Cooney - «Desdemona and the Deep»
Includes an exotic animal: Peter S. Beagle - "The last unicorn" (enhjørningen)
Written by an author over 65 (when published): Kathy Reichs - "A conspiracy of bones"
A book mentioned in another book: Geraldine Brooks - «People of the Book» (nevnt i «The end of your life book Club»)
Set before the 17th Century: Terry Jones - «Terry Jones’ Medieval Lives»
A character “on the run”: Mary Shelley - "Frankenstein, Or The Modern Prometheus"
Author with a 9-letter last name: Siri Pettersen - "Odinsbarn"
Book with a deckled edge:
Made into a TV series: Sir Arthur Conan Doyle - "The memoirs of Sherlock Holmes""
Book by Kristin Hannah: "The Nightingale"
A family saga:
An ending that surprises you: Brandon Sanderson - "The well of ascension"
A book you think they should read in schools
A book with multiple character POV: Brandon Sanderson - "The hero of ages"
An author of color: Elizabeth Acevedo - "Clap when you land"
First chapter ends on an odd page number: Walter Tevis - "The queen's gambit"
Includes a historical event you know little about: Colson Whitehead - «Nickel-guttene»
Featuring the environment: Kim Stanley Robinson - «New York 2140»
Watch out for dragons! Robin Hobb - «Assassin’s Quest»
Shares a similar title to another book: China Mieville - "The City And the City" (minner om f eks "A tale of two cities")
A selfish character: Tore Renberg - "Tollak til Ingeborg"
Featuring adoption: Tasmyn Muir - "Gideon the Ninth"
A book you’d rate 5 stars: Seanan McGuire - "Middlegame"
Set in a country that starts with the letter “S”: Fredrik Backman - «Folk med angst» (satt til Sverige)
A nameless narrator: "The Wall" - Marlen Haushofer
An educational read: Rebecca Solnit - "Men explain things to me"
Recommended on BookBub: Taylor Jenkins Reid - "The seven husbands of Evelyn Hugo"
An alternate history novel: Justina Ireland - "Dread Nation"
Found via #bookstagram: Emily St. John Mandel - "Station Eleven"
An endorsement by a famous author on the cover: Colleen Hoover - «Verity»
An epistolary: Astrid Lindgren og Sara Scwhardt - "Brevene dine gjemmer jeg under madrassen"
A character with a pet cat: Kathy Reichs - "Speaking in bones"
Includes a garden: Becky Chambers - «The long way to a small, angry planet»
A coming of age novel: Tsitsi Dangarembga - «Nervous Conditions»
Winner of the National Book Award – any year: Elisabeth Acevedo - "The poet X"
A character with a disability: Stephen King - "Det mørke tårn 2: De utvalgte" (Detta/Odetta/Susannah)
A cover with a woman who is facing away: Paul Aster - "In the country of last things"
A flavour in the title: Linda Chapman - «Sugar & Spice»
A shoe on the cover: Jonathan van Ness - "Over the top"
Published in 2021: Jonas Sundquist - «Jeg tror du ville likt Ulrik»
Re-do one of the previous 51 categories from this 2021 challenge: C. S. E. Cooney - "Desdemona and the deep": a selfish character (flere, bl a. faren)

Men kanskje også uungåelig? Ville den vært like dyster om de levde lykkelig i alle sine dager? Jeg mener at det er et iboende ønske i oss mennesker at vi vil leve. Samtidig gir slutten på denne boka en følelse av at da verden er blitt så elendig, så er det ingenting som kan redde hverken den eller menneskene som lever der. At slutten er slik for å understreke alvorligheten av hvordan miljøkatastrofe vil ødelegge jordkloden for alltid, slik at det ikke vil være noen vits i å leve lenger...?

Det har jeg ikke tenkt på engang.😳 Syns tydeligvis at det er OK som det er. Får teste det litt ut.

Jeg tror det! Jeg tror han tenker gjennom det han har opplevd, og han forstår at ting ikke vil bli bedre. Derfor ser jeg for meg drap og selvdrap... flere meninger?

Visste ikke at det går an! Takk for tips.

Jeg kunne ønske jeg følte at boka er en dystopi. Det som beskrives er jo det, men jeg syns det har for liten del av handlingen. At det bare er beskrivelser på sidelinja.. så kan man kanskje si at kjærlighetshistorie heller ikke passer, men det er hans kjærlighet og ønsker om å finne kona si som er den røde tråden her. Nesten så jeg tenker at historien ble for kort til at det dystopiske gikk innpå meg!

Ferdig! For meg er dette en kjærlighetshistorie! Kjærlighetshistorien er pakka inn i en forsvinningssak. Føler ikke at jeg har lest en krimbok. Det dystopiske samfunnet er bare et bakgrunnsteppe i handlingen, etter min mening. Jeg mener altså at boka ikke er en tydelig krim eller en dystopi, men kjærlighetshistorie pakka inn i litt forskjellig. Helt grei.

Forsåvidt enig. Grei bok, men det ble for mange innspill og løse tråder på slutten.

Supert, takk skal du ha. :)

Det er utrolig mye fint å si om denne boka. Den er rå og ekte, den går rett inn i kjernen av folkemordet på indianerne og hvordan folkemordets armer strekker seg langt inn i nåtiden. Den tar oss med inn i en tilværelse preget av rus, rotløshet, rasisme, vold og sorg over å ha mistet seg selv som folk.

Personene i boka har alle indianerbakgrunn, men noen av dem er knapt opptatt av det, for andre er det gjennomsyrende. Noen søker fellesskapet i ha en felles kultur og identitet mens andre mest er opptatt av at de kan tjene penger på indianerkulturen. Mange av karakterene går rundt med et raseri over det som er tatt fra dem, men som de ikke får uttrykt. Over alt som ikke er der. Den engelske tittelen viser dette godt: "There there". En setning som går igjen, fra en frase lånt av globetrotter og forfatter Gertrude Stein: "There is no 'there' there". Alle stedene som SKULLE ha vært der, indianernes steder, er borte. Og alt de har igjen er en tilværelse nederst på rangstigen i landet som ville utrydde dem.

Samtidig var det ting jeg syns ble forvirrende i boka - 12 er nok for mange karakterer. Jeg hørte boka på lydbok og da var det lett å gå i surr, det er vanligvis bedre i en vanlig bok der du kan bla fram og tilbake. Jeg syns også slutten var noe uforløst, samtidig føler jeg det var i tråd med boka - med de uforløste livene til den amerikanske urbefolkninga, som kunne vært noe annet, levd andre liv. De overlevende etter massakren, folkemordet. Som nå kan være sin egen verste fiende.