Bokelskere.no

“Neanderthals cared deeply about death and the dead: burials were deliberately placed in dug graves, and bodies were sometimes accompanied by grave goods and red ochre – a natural powder-based mineral paint. They took considerable care over the burial of children and older, physically disabled people, who would not have been able to survive outside what must have been a small, robust but nonetheless caring community. Sadly, as we will see shortly, our Neanderthal cousins were to learn that small, caring communities don’t last long when the competition for survival begins to hot up. […] When feeling depressed, I sometimes wonder whether the ability and instinct to carry out genocide isn’t one of the defining characteristics of Homo sapiens. The ruthless use of force against the last real competitor we’ve ever had to face up to gave us the edge to survive in the Later Ice Age world. Without it, who knows – we may well have perished. Seen in the crudest Darwinian terms, it may have been legitimate thirty thousand years ago; but we still can’t shake the habit off.”

Tillat meg å starte omtalen av «Neandertal» med et sitat av feltarkeolog Francis Pryor, forfatter av “Britain BC” (2003). Det var nemlig den boken som gjorde at jeg umiddelbart grep fatt i «Neandertal» da jeg oppdaget den i bokhandelen. Pryors ord hadde ligget og gnagd i bakhodet mitt ett års tid, men så dukker en hel bok om neandertalerne opp, på norsk! Skrevet av to forfattere som virkelig kan formidling og skriver så lettfattelig at det er en fryd! Når historikere skriver bøker klarer de ofte ikke å begrense seg eller holde seg til èn historie. Men forfatterne av «Neandertal» er ikke historikere. Temaene er nennsomt velsortert og informasjonen er strukturert og porsjonert ut, alltid med en gjennomgående rød tråd. Jeg savner stadig vekk bilder da, underveis, for boken er helt bildefri, med unntak av på innsiden av permene. Dette medførte litt Googling.

Men, til min smule forundring går de ganske langt i å omtrent frikjenne Homo sapiens for folkemord på neandertalerne. Det bringes i hvert fall til torgs en lang rekke ulike hypoteser for hvorfor neandertalerne forsvant, for ca. 35.000 år siden, og Homo sapiens kan ikke lastes for alle, i hvert fall ikke for f.eks. klimaet. Den gang da. Apropos klima; boken vier allerede kapittel 2 til en innføring i klimaendringer i istidene som har vært. Det er virkelig interessant. Men så må jeg skrape bort en fet prikk fra terningen, for den naive kommentaren på side 51 om nåtidens klimaendringer «[Temperatur]Økningen skal ha vært spesielt bratt de siste 60 årene, hvilket nok har noe med våre aktiviteter å gjøre, men […]»! Jeg skjønner at klimaendringene i 2021 ikke virker like truende etter å undersøkt temperatursvingningene i Pleistocene, men altså man kan ikke avfeie alvoret i klimaendringene vi står overfor på en så lettvint måte. På samme måte som neandertalerne gikk dukken blant annet på grunn av klimaendringer, kan – om ikke Homo sapiens forgår så lett – så i hvert fall veldig mange dyrearter forsvinne i et mye varmere fremtidig klima. Et klima som blir så hurtig varmere at arter raskt vil falle fra. Dette har stor betydning for diversiteten av dyrelivet som kommer ut i den nye «mellomistiden» en gang i en veldig fjern fremtid. Forfatterne refererer flere ganger til Brian Fagans bøker – men da er det rart de ikke har fundert mer over konsekvensene av tørke, som Fagan diskuterer i det vide og brede i bøkene sine.

Men det er ellers så mye bra informasjon om neandertalerne og deres liv og virke i denne boka, så jeg anbefaler den virkelig til alle. Og som en god bok skal, så sitter man igjen med flere og nye spørsmål etter å ha lest den.

Siste bind i serien. Passer best for større ungdommer eller unge voksne.
Boken gir et komplekst bilde av krigens følger. Karakterene har dybde og gjennomgår endringer.

Boken tar for seg flere temaer som egner seg for diskusjon: Holocaust og overlevelsesskyld, sionisme, ungt voksenliv og ansvar, forelskelse og naiv kjærlighet. Boken stiller spørsmål om religiøs og kulturell identitet, og spørsmål som Hva er en familie? og Hvor hører jeg hjemme?.

Bind 2 i serien. Aldersgruppe 12 år og oppover.

En realistisk beskrivelse av en trettenårings hverdag, med krigen som bakteppe.
Boken tar for seg flere temaer som egner seg for diskusjon. Stikkord: klasseskiller og fattigdom, viktigheten av skolegang, kvinners stilling da og nå, antisemittisme og nazisme i det svenske samfunnet, hvordan flyktninger ble behandlet da og hvordan de behandles i dag.

Lettlest, kompleks, gripende og hjertevarm. Dette er en nydelig bokserie. Historien fortelles sakte og lavmælt. Gode og realistiske personskildringer. Karakterene er troverdige.

En moderne klassiker. Temaene i bøkene er universelle og vil alltid være av interesse for unge lesere. Bokserien er en god foreleser om historiske begivenheter i nær fortid.

Bind 1 og 2 passer for aldersgruppen 12 år og oppover, men mange voksne vil nok også ha glede av bokserien. Bøkene egner seg godt for høytlesning, hjemme eller i klasserommet. Denne boken tar for seg flere temaer som åpner for diskusjon. Stikkord: fremmedfrykt, kulturforskjeller, klasseskiller, vennskap, hjemlengsel, å bo i fosterhjem, søskenkjærlighet og storesøskens ansvarsfølelse over småsøsken.

Det har skjedd et tidshopp på tre år siden forrige bok, og Steffi er nå blitt 16 år. Det merkes med et tydelig skifte i bøkenes tone. Denne boken, og den fjerde og siste boken i serien, passer best for aldersgruppen 16 år og oppover.

Denne boken tar for seg flere temaer som egner seg for diskusjon. Stikkord: tvil og undring rundt religion, klasseskiller og endringer i det svenske samfunnet, vennskap, tenåringsliv og det første møtet med forventninger fra eldre gutter, tenåringsgraviditet og påfølgende eksteskap.

En av de to følgerne er meg.😊 Det ser ikke ut som at du følger de bøkene som har omslagsbilde. Prøver å legge inn lenker til bøkene her.
Pålitelig ung dame får post
En time med rutebil

Av en eller annen grunn kommer ikke omslagsbildet på En time med rutebil automatisk opp, men det kommer opp hvis man trykker på Se omslagsbilder. Fryktelig tungvindt.

Bare hyggelig!

De forklarer det du spør om på den samme siden hvor man kan legge til bøker:

" Utgaven du legger til vil ikke dukke opp i søk etter bøker, men vil være synlige andre steder. Andre vil kunne legge boka til i sin boksamling. Hvis vi på et senere tidspunkt får autorative bokdata om utgivelsen du legger til, vil vi av praktiske årsaker skrive over dine bokdata. "

Det siste tolker jeg dithen at de får sine data fra et eller annet sted, og ikke fra info som brukere av bokelskere legger til.

Ser du har lagt inn noen Saxegaard-bøker. Du kan finne En time med rutebil og Pålitelig ung dame får post hvis du googler titlene pluss bokelskere. Da får du opp bøkene med omslagsbilde. Begge bøkene har bare to følgere, antar det er grunnen til at de ikke kommer opp ved vanlig søk. Litt tungvindt løsning, men greit når man vet om det.

En del bøker med få følgere kommer ikke opp når man søker på bokelskere, men de kommer opp hvis man søker på google. Prøv å søke etter "bokens tittel + bokelskere" i google, kanskje får du opp boken likevel.

https://bokelskere.no/bok/ny/

Hvordan skal jeg klare å legge inn en bok som ikke finnes her inne fra før?

Kultur overlever alt. Og folket trenger kultur i alle disse formene du nevner. Det løfter dagen og får de til å drømme og undre seg. Ikke minst får teater dem til å føle.

Ja, jeg liker nok de post-apokalyptiske dystopiene bedre enn de dystopiene hvor verden har utvikla seg til å bestå av maskiner/menneskelige roboter. Det er noe med å se hvordan mennesket går fra å ha alt til å ha ingenting, for så å måtte takle det.

Jeg har nok ikke lest så mye av eldre sci-fi, men har lest feks Klodenes kamp av HG Wells. Den er utgitt i 1898. Føltes ikke som det kunne være så lenge siden den ble skrevet.

fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under».

Helt enig! For meg er dette selve essensen i en fortelling som bruker sjangeren post-apokalypse som et rammeverk.

Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?

Ut av asken reiser det seg som regel noe nytt, men hva er ikke alltid godt å si. Ta europas historie for eksempel: Da Romerriket mer eller mindre imploderte under sin egen vekt gikk vi inn i en mildt sagt turbulent periode - som i grunn har vart helt frem til nå (litt avhengig av hvor pirkete man ønsker å være) - men så har det også vært en eksplosiv utvikling når det gjelder helse og levestandard det siste hundreåret. OG akkurat dette er en av grunnene til at det er givende å lese den eldste Sci-Fi-litteraturen som finnes, fordi historiene ofte befinner i den fremtiden som er "vår tid".

Og leser man til eksempel Gombrichs "En liten verdenshistorie" og Schwanitz' "Dannelse" (historiedelen), så blir man fort slått av hvor store konsekvenser små tilfeldigheter har hatt på Europas historie (og da tenker jeg ikke først og fremst på verdenskrigene)

Det tror jeg helt garantert. Og det er jo ikke bare teater som trekkes frem: musikk, tegneserie, tv-serier (tittelen er jo fra en episode av Star Trek), museum, sladderblader, historiefortelling, religiøse tekster og andre bøker (Overgangen av Justin Cronin får et lite indirekte nikk) er andre kulturelle uttrykk som også er viktige for rammefortellingen, og som slutter opp om tittelen på boka.

Jeg skal lese den skjulte kommentaren din.

Jeg tror også denne kan være en god introduksjon til sjangeren. Mye pga at forfatteren har et lettlest språk. Jeg har skrevet en kommentar på boka med skjult tekst om du vil se nærmere på hva jeg syntes. Det jeg har glemt å nevne er dette med valget av karakterer. Det handler jo mye om teater. Skulle undres om dette er bevisst fra forfatterens side, som for å si at uansett hva som skjer i verden så trenger mennesket kulturelle avbrekk. Som for å holde ut?

Absolutt! Men jeg må ærlig innrømme at jeg i de kapitlene som handler om hverdagslivet hoppet bukk over lengre sekvenser som jeg så hadde liten relevans for bokens nå-tid. Likevel fikk jeg med meg hvordan de fikk enkelte av eiendelene sine, samt hvordan de ulike personene kjente, eller kjente til, Arthur Leander.

Men med tanke på språket i boka, tempo i handlingen, situasjonsbeskrivelser og teater-aspektet kommer jeg nok til å ha denne med på "Anbefales"-lista mi. Den er også mindre pessimistisk og politisk enn en del annet litteratur i dette segmentet, så jeg tenker den kan være en fin introduksjon til sjangeren

Jeg har lest den i bookbites og har ikke lenger tilgang på den. Får derfor ikke sjekka det stedet du tenker den kunne slutta. Syns du boka samlet sett er bra?