Bokelskere.no

Hehe...husker historien om den grønne hansken ja, vi hadde nattevake i barnehagen og ei jente i barnehagen hadde den boka. Hun leste den høyt før vi la oss og jeg fikk mareritt. Så hun fikk kjempekjeft, og jeg måtte ligge ved siden av barnehagetanta.

Søker vilt rundt på nettet nå for å prøve å finne den for deg....

"Historien om.." bøkene var faktisk svært populære i klassa mi då eg gjekk på barneskulen. Eg trur omlag halve klassa på eit eller anna tidspunkt las ei av desse. Sjølv ploga eg igjennom mange av dei. Favorittane var Historien om Florence Nightingale, Jeanne d’Arc og Columbus. Synd om desse bøkene går i gløymeboka.

Eg trudde det skulle verte enkelt å ramse opp nokre "samtidsdømer" på kvinneskikkelser som har festa seg på minnet, men det viste seg å vere vanskelegare enn eg trudde. Faktisk var den einaste kvinneskikkelsen eg kom på, Marianne i Erlend Loes "Tatt av kvinnen.

Uff, liker ikke å låne eller låne bort bøker lengre. Ikke til noen eller av noen uansett forbindelse til personen. For mange mange år siden så var jeg den personen som ikke leverte tilbake en bok og det likte jeg ikke selv. Jeg lånte ofte en del bøker av en venninne. Og en gang hadde jeg klart å lage et klissete matfingeravtrykk i en bok, og så klart så ble hun sur for dette, det er kjempeforstårlig! Så neste gang der igjen jeg lånte en bok lovte jeg at jeg skulle være ekstremt forsiktig med boka. Men halveis ut i boka, mens jeg satt og leste, bladde jeg den ene siden så fort at jeg rev halve siden i to. Jeg ble kjemperedd og kjempe lei meg. Nå hadde jeg jo sviktet venninnen min. Det ente da med at jeg ikke turte å si noe, eller levere tilbake boka. Jeg hadde den hos meg i flere måneder. Tilslutt sa venninna mi at hun hadde ryddet opp i bøkene sine, og kvittet seg med en del...og at jeg bare kunne beholde den boka jeg lånte for hun likte den ikke noe særlig likevel. Da var jeg så klart ute av knipen, men samtidig med det fikk jeg enda mer dårlig samvittighet. Har vel enda ikke fortalt henne dette, og nå har vi ikke kontakt mer heller desverre.

Og når det kommer til utlån av mine bøker til ander så får jeg selv angst. Var akkurat ferdig med en bok for noen en måneds tid siden, som jeg synes var kjempebra og følte at mamma også burde lese den. Men hun drev allerede på med en bok, så jeg skulle bare legge den igjen så skulle hun lese den etterhvert. Men sist jeg var innom henne så så jeg boka ligge på halvtolv inne imellom en stabel av papirer og masse rot, kanten på smussomslaget var helt rifflete og ødelagt. Jeg ble helt sjokkert over hvordan hun kunne bare slenge boka mi rundt slik. Men siden hun er min mor så sa jeg ingenting.

Hvem føler seg vel ikke hjemme i Harry Potter?! Så klart det er en serie med feel-good og komme-hjem bøker. Love them!!! Men ellers...vel det er vanskelig å si, for som regel så bare tar jeg opp en ny ulest bok og faller helt inn i den. Så en vær bok blir som å komme litt hjem, og få slippe omverdenen og alt det vonde for en liten stund.

Hmm...kom på at det er en skadeskutt bjørn som driver å herjer ikke så langt her ifra. Så kanskje jeg/hunden min finner en død bjørn snart...eller en død sau, eller kanskje en død bonde! :p

Vel eg ser ikkje heilt problemet her, sjølv om ein høyrer eller les ei bok, gjer ein vel seg opp omlag dei same meiningane. Boka endrar ikkje innhald sjølv om det er i eit anna format.

Sjølv høyrer eg mykje på lydbok, og særleg krim synes eg er passar til dette formatet. Dessutan hender det at eg faktisk veklser mellom å lese i boka, og å høyre lydboka. Dette synes eg er greit om det er delar av boka som eg synes eg bør kikke nærare på.

Jeg synes det begynner å bli nok greier på forsiden nå, og jeg skjønner ikke hvorfor de som hører på lydbøker skal "ekskluderes" bare fordi de ikke sitter med nesa i boka selv. De får jo med seg det samme innholdet.

Hvorfor er det så viktig at det blir skilt mellom å lese og høre en bok på denne måten, når alle skjønner forskjellen?

Døll er et genialt ord. Flere burde bruke det. :)

Men alle skjønner jo at de som har "lest" en lydbok har hørt den... Og hva skjer med "Bøker som leses nå" hvis lytterne og leserne skal deles hver for seg?

Eg kom nettopp igjen frå teater (dns) og har sett "Min familie" av Tracy Letts, og med Anne Marit Jacobsen i hovudrollen. Eg hadde ikkje høyrt om skodespelet, og heller ikkje forfattaren bak det før, og dessutan er det lenge sidan eg har vore på teater, så var ganske forventningsfull.

Eg likte stykket svært godt! Ein kan vel omtale det som eit familiedrama, med ei mengde intriger, forvikklingar og skjulte løyndommar.

Eg lurte på om det var nokre andre her på bokelskere som har sett stykket, og kva dykk synes. Thoughts?

Hvis russerne er like gode på meteorologi som litteratur kan det bli enda verre i år... Så det er nok best å ta overdose av julestemning allerede nå for å holde motet oppe. :p

Er det lov å foreslå en julefortelling litt utenom det vanlige...?

Erkeengelen Raziel blir sendt til Pine Cove i California for å oppfylle juleønsket til sju år gamle Joshua Barker. Joshua har sett Julenissen blitt slått i hjel med en spade, og nå trenger han hjelp for å få ham vekket til live og redde julefeiringa. Raziel går løs på jobben, og snart er kaoset et faktum.

Boka er Engelen fra helvete, og er, i alle fall etter min smak, veldig morsom. :) Om den gir julestemning er nok litt forskjellig fra leser til leser... Jeg synes den er koselig på en veldig bisarr måte. :)

Hmm...de hadde vel sikkert blitt funnet likevel får vi håpe. Mine hunder jakter nå bare levende fugler, får aldri tak i noen. Og det eneste minsta finner og tar med fra grøftekanten er kvister. Men nå tviler jeg på at jeg noen gang kommer til å finne et lik i grøftekanten her hvor jeg bor, for her skjer det aldri noe kriminelt, rart, ekkelt eller skummelt. Ikke et slikt sted man forventer å finne et lik i hvertfall.

Så vidt jeg vet er det bare denne, som dukker opp når man trykker "varsle":

Bokelskere.no er et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Ellers er jo vi som leser bøker så reflekterte og empatiske at vi ikke trenger retningslinjer. ;) <- spøk

Helt fiktiv er du jo ikke... Sist jeg sjekket kunne ikke fiktive personer benytte seg av fysiske gjenstander, f.eks tastaturer.

Dette var en god bok, men jeg merket at noen kapitler interesserte meg mer enn andre. For eksempel synes jeg det var mye mer interessant å lese den personlige historien om kreften og ideene om om å "tenke seg frisk", enn å lese om "motivating business". :)

En ting jeg ikke skjønner helt er at originaltittelen (i Amerika) er Bright-sided, men at den blir kalt Smile or Die i Storbritannia?

Skal sjekke ut det foredraget nå, takk for link. :)

Hehe...ja fikk noen slike kommentarer om tunge pappesker jeg også da jeg og kjæresten min flyttet sammen i fjor høst :p

Då foreslår eg at du startar på nytt. Eg synes du hadde satt opp gode kriterier for korleis du tenkte at romanen skulle utformast. Einaste problemet var at starten var litt tung, det er ikkje alle som vågar å hive seg på eit slikt prosjekt når starten er så (orsak ordbruken) svulstig..