Kan det være at boka slett ikke er kjedelig, men at leseren ikke er "den rette"
Veldig enig i denne uttalen. Jeg er en typisk krim/spenningsbok-person, og det har jeg bitt meg merke i. Så jeg prøver å være forsiktig i å si at "denne boka var kjedelig." Jeg skriver heller at denne bok passet ikke for meg, den var ikke min type bok. Eller så hender det at jeg føler at jeg ikke leste boka på riktig tidspunkt, og at jeg da heller skriver at jeg skal gi den en sjanse senere. Men så klart, man kommer ikke utenom at det er bøker som rett og slett er dønn kjedelige også da, eller at språket er dårlig...eller at noe skurrer på en eller annen måte. Men er enig i det at man bør tenke over om boken passet deg som person før man uttaler seg om at boka ER kjedelig.
Når jeg er inne på en bok og trykker på "mer bokdata" skjer det ingenting. Det har jo virket før. Hva skjer?
Vel...det heter jo BOKELSKERE.NO, hehe, menmen...jeg skjønner veldig godt hva han mener med den fysiske tilltrekningen. Jeg er like fasinert i bøkene selv som det skrevne ord. Det finnes mange veldig nydelige bøker der ute. Som ser fantastiske ut, lukter noe spesielt og som gir meg et rush ved bare å se på og berøre.
Hmm...nesten litt vanskelig, for de fleste bøkene i dag(ment for underholdning) der er hovedpersonen(e) gjerne vinklet og laget slik at leserne skal kjenne seg igjen i h*n. Personen(e) skal jo gjerne være elskverdig, og gjøre/si tankevekkende ting som leserne selv kjenner seg igjen i. Så for meg så finner jeg jo meg selv i mange personer som jeg har lest om. De aller fleste bøkene som jeg har likt på en eller annen måte har jo hatt karakterer som har berørt meg på en eller annen måte.
Men uansett da, jeg tenkte jeg skulle ta frem litt barneminner i barnebøker. Som liten jente så var jeg jo bergtatt av Pippi Langstrømpe, Ronja Røverdatter og Lotta i bråkmakergata. Samt en liten søt hund som heter Peter i boken; "Peter og skøyerstrekene hans." Jeg var selv en liten bråkmaker som fant på masse skøyerstreker, jeg var veldig sta med mye egne meninger. Samt en stooor porsjon eventyrlyst.
Det hender ofte jeg blir "sjalu" på forfattere fordi de kom på, og ga ut akkurat DEN boka. For den gjenspeiler meg og så mange av mine egne tanker, så det liksom er utrolig at ikke JEG skrev og ga den ut isteden. Men som jeg nevnte litt under her er gjerne Gert Nygårdshaug sine bøker blandt disse. I hvertfall Dverghesten. Men utenom han da så må jeg nevne "De gales hus" av Karin Fossum. Begge disse bøkene er i og for seg enkle, korte og greit underholdende bøker uten for mye tyngde. Men samtidig er de ganske tankevekkende. Og for meg så fikk de frem mye forskjellige følelser i meg. De er så enkle og greie, korte men "to the point." Samtidig som de er tankevekkende. Derfor ville jeg så veldig gjerne ha skrevet disse to bøkene.
Når jeg leser Gert Nygårdshaug tenker jeg, pokker at jeg ikke har skrive denne boka. Dette er vel fordi mange av mine tanker er formulert og beskrive i bøkene til Nygårdshaug.
Sååå enig! Da jeg leste Dverghesten ble jeg kjempesjalu, den var så etter mitt hode og mine mange rare tanker og meninger. Det er slike bøker jeg oftest tenker jeg burde ha skrevet.
Tittelen er veldig rar ja, men les litt til, så skjønner du det fort. Boka er jo bare på 212 sider, så jeg ville absolutt gitt den en sjanse til. :)
Jeg er helt enig med deg. Husker denne boka var det ypperste jeg hadde lest på ungdomsskolen. The outsiders gjorde et utrolig inntrykk på meg da jeg leste den første gangen, og det har nok hatt etterslep alle de gangene jeg leste den siden. Blir spennende å lese den på nytt, kanskje jeg blir mer oppmerksom på språket enn jeg var tidligere. Det forblir uansett en av mine favorittbøker med tanke på hva den gjorde med meg på ungdomsskolen.
På spøkelsesvandring så jeg hos Notabene.
Genialt. :)
Jeg ville absolutt ha prøvd igjen. Jeg elsker denne boka, har lest den utallige ganger både på norsk og engelsk. Det er noen år siden nå, men tror det er på tide å koste støv av den å lese den på nytt.
Kanskje det føles anderledes om du leser den på engelsk?
Dette huset må jo være perfekt for bokhamstere... Noe å bli inspirert av? :p
Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant.
Har ikke lest denne, men så litt lenger ned her en som nevnte boken "bæsj", og da kom jeg til å tenke på; "Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans." Den fikk jeg lyst til å lese pga tittelen(enda det er en barnebok)
Jeg synes ikke det er noen grunn til å kalle boka det, men det er kanskje fordi jeg ikke har lest den...
Hva er galt med Bondegården?
Fins det noe bedre enn å ha nye, urørte bøker med marmorglatte permer? eller når den gode lukta av ny litteratur blandes inn i samlinga di? Jeg har i alle fall vært flittig å fått tak i flunkende nye eksemplarer av diverse bøker, hvertfall nå i disse mammutdager!!
Enig med Ann Christin. Hvis du vil diskutere faglitteratur er det jo bare å sette i gang. Kanskje blir du overrasket over hvor mange ikke-akademikere som har noe å bidra med. :)
Køen av Vladimir Sorokin. En utrolig spesiell bok som kun består av samtaler mellom mennesker som står i kø i Moskva på 80-tallet. Hva står de i kø for? Det vet de ikke selv engang. Tankevekkende bok. :)
Hehe ;p
Oi, jeg så den ikke noe da jeg så over mammutkatalogen for Notabene...men kanskje det var noe Haugen Bok hadde med fra sitt eget lager. Jeg kjøpte den i vanlig pocketutgave til 99,-