Bokelskere.no

^^

Las dei to første bøkene fant dei svært trøytande, likte ikkje karakterane noko særleg, men plottet var heilt greit. Trur ikkje eg kjem til å lese meir frå Terry Goodkind.

Men greit nok, nå har denne diskusjonen virkelig gått av sporet, så det er kanskje på tide å gi oss. :p

Nei, du har faktisk ikke sagt noe som helst om legninger, du har sagt noe om parafilier som du avfeier som "avskrekkende" uten å ha satt deg inn i det. Mange parafilier er helt uskyldige. Men jeg blir provosert når pedofili blir kalt legning, for det er det virkelig ikke.

Du vet jo ikke hva du snakker om engang. Hetero-, bi- og homofili er legninger, og ulike legninger er en selvfølge å respektere etter min mening. Pedofili og nekrofili er parafilier. Pedofil oppførsel (sex med barn under 16 år) er ulovlig, så om vi respekterer det eller ikke er uansett revnende likegyldig...

Den verste boka jeg har lest er "Det går så bra så" av Matt Haig, som er dårlig skrevet og pølsevev fra ende til annen. På en god andreplass kommer "Den hemmelige nattverden" av Javier Sierra som jeg ikke leste halvparten av engang før jeg fikk utslett av fortellerstilen.

Hmm...vanskelig å si, siden jeg ikke er en mann. Det kan jo hende at mange av de klubbene jeg ser på som typisk kvinneklubber også passer tildels for noen menn. Men alle har jo forskjellig syn på det og smak.

Mange har jo spurt om å få et system i bokhyllene der man kan sortere etter hvilket land boka kommer fra i tillegg til sjanger osv. Men jeg har et annet forslag, og det er å ha opprinnelsesland på samme måte som årstallene er nå. Sånn at hvis man vil kan man legge til hvilket land boka kommer fra selv, og så kommer det opp en liste på profilen. Det ville jo blitt mye jobb for de som har hundre- eller tusenvis av bøker, men det er i alle fall en mulighet...?

Jeg holder meg til filmene som jeg synes er kjempebra:) prøvde meg på boka.. kom ikke så langt der nei..

Fin tråd. Veldig godt spørsmål mange nok spør seg selv om. Dagens litteratur har nok en del bøker ment litt mer for det ene kjønn en det andre. Jeg for min del leser ikke typisk jente-litteratur. Er ikke glad i drama eller kjærlighetsromaner. Man har nok drama i hverdagen. Og faktisk har jeg flere bøker av mannelige forfattere en kvinnelig forfattere. Alle har jo vær sin smak. Men faktummet at det finnes kvinne-litteratur og bøker mer for menn, det er helt sant. Og så har jeg lagt merke til at det virker som de fleste bokklubber rundt om baserer seg på bøker for kvinner. For barn har man klubber som tl-klubben, pennyklubben, disneyklubben. Også er det noen for begge kjønn. Men jeg ser ingen som er ment kun for gutter. Og for voksne så har vi energica(som jeg synes passer best for kvinner), Hobbyklubben(og her er det mye bøker om strikking, scrapping, tegning osv. Altså for kvinner), Babyglede...osv. Også har du noen krimbokklubber og fakta. Men også for voksne ser jeg ingen bokklubb rettet direkte mot menn. Så bokklubbmiljøet er neste litt diskrimminerende mot menn!

Tykkjer dette var ein spanande tråd.

Det første som slo meg var at skilje på maskulin og feminin litteratur først og fremst er fremtredande i bøker for barn. Då eg var liten (for veldig lenge sidan), var alle jentene i klassa medlem i Pennyklubben, eg ville også vere med i den, men fekk ikkje lov. Eg måtte ta til takke med Hardy guttene, Bobbsy barna, og til nøds frk. detektiv. Ein gong sneik eg meg ned i kjellarstova midt på natta for å lese, og vart tatt på fersken med ei bok frå "Ina-Serien" i fanget. Dette vart slått hardt ned på. Den gongen trudde eg at det var fordi eg hadde lese i ei ungpikebok, men det slår meg no at det kanskje kan ha vore nattevandringa som vart sett på med skepsis.

I vaksen alder trur eg skilje vert mindre, men vi har jo, som mr Garatun var inne på, chick-litten, ein sjanger svært få menn vågar seg inn på. Sjølv las eg 17 sider i "En shopoholiker treffer blink", og det holdt for meg. Trur bøkene stort sett handler om kvinner som bruker alt for mange pengar på sko. Hornby har eg ikkje lese så eg kan ikkje bekrefte eller avkrefte noko maskulint motstykke.

Eg har også inntrykk av at kvinner er meir tilbøylege til å lese bøker av kvinnlege forfattarar, men det kan hende eg baserer dette på at kvinner generelt leser meir enn menn. Då eg var inne på Norli for å kjøpe "Øya" av Hislop, vart eg møtt med det konstanterande "Det er vel en gave" frå ekspeditøren. Ho vart sjokkert då eg avkrefta det.

Når det gjelder mine eigne lesevaner så leser eg like mykje av kvinnlege forfattarar som av mannlege, sjølv om dette er vanskleg å bekrefte sidan ein del kvinnlege forfattarar skjuler seg bak anonyme initialer, kjønnsnøytrale namn og mannlege pseudonym.

Vart mange ord dette her, orsak om nokon føler seg støyt, eg veit ikkje betre.

Fantastisk artig bok =)

Ok, det er mogleg at eg har forstått deg litt feil. Eg hadde i førstninga inntrykk av at du var så konservativ at du med "merkverdige og avskrekkande legning" meinte til dømes homofili, noko som eg ville oppfatte som litt provoserande. Men sidan du siktar til pedofili og nekrofili, er vi meir på linje. Jo - eg er enig at begge desse formane for legning er "merkverdige" og ikkje minst "avskrekkande".

Når det gjelder den kristne nattverden, kjenner eg lite til dens opphav og tradisjon, men eg ser kvar du vil, og med litt fortolkning, kan ein fort forstå nattverden som "kannibalsk magi", der er vi enige. Men fortolkning er jo ofte å setje ting litt på spissen. Kan vi ikkje då på same måten til dømes kalle ein klassefest på barneskulen for eit jomfruball?

Det du skriver høyres fornuftig ut, men eg må krangle litt på det ;)

No har ikkje eg lese Constantin endå, men eg har inntrykk av at den byggjer på Sandman universet, og i den forstand kan tolkast som ei kontinuitet av Sandman, sjølv om ikkje historia byggjer vidare rundt Dream og "the Endless". Eg synes at fleire av bøkene i Sandman hadde preg av å vere periodiske, som f.eks "vol 8 Worlds end".

Likevel skjønar eg kvar du vil, og eg er enig i at grensa er tynn, om det då i heile tatt eksisterar nokon grense. Men å plassere litteratur i sjangrar synes eg generelt er ganske vanskleg.

Eg velgjer sjølv å skilje teikneseriar og grafiske romanar, fordi eg er (ønsker å vere) ein liten kulturell snobb, men ikkje gidder å lese klassiske snobbe romanar.

Eg lurer på om nokon kan forklare meg skilnaden på ei teikneserie og ein grafisk roman.

Slik eg har oppfatta det sjølv, er teikneseriar episodiske. Med det meiner eg at handlinga går føre seg i eit bestemt univers med meir eller mindre faste karakterar, men handlingane i forteljingane har ikkje samanheng med kvarandre, som til dømes i Asterix.

Grafiske romanar på si side har ei kontinuerlig historie, nett som ein roman, der handlinga foregår på eit djupare plan. Ja også er det gjerne meir tekst (som til dømes Sandman).

Nokon som kan bekrefte eller avkrefte dette?

Du skreiv:

"Skal vi f.eks. respektere folk med pedofil livsførsel, eller andre merkverdige og avskrekkende legninger? Må jeg respektere den kristne nadverden - som er symbolsk kannibalisme? Jeg synes ikke man skal RESPEKTERE hva diverse livssyn legger fram for oss - uansett om det er fra vår egen kultur eller fra andre kulturer."

Det eg lurte på var kva du oppfatta som "merkverdige og avskrekkende legninger".

Etter 2 semester med alt for mange fag, og alt for lite kosleg litteratur, ser eg no frem til nokre deilige veke med strandhyggje og sommarlitteratur, og for å kome meg så langt unna pensumet som mogleg, vert det fantastisk (fantasy) litteratur som står på prioriteringslista.

Eg gler meg =)

Vert glad for kommentarar og fleire forslag ;)

Jeg må ha det veldig stille rundt meg, ellers klarer jeg ikke å konsentrere meg. Jeg har begynt å "øve meg" på å lese med litt bråk rundt meg, men det er ikke lett. :P Men ellers kan jeg lese hvor som helst hvis jeg har tid, selv om senga og hagen (om sommeren da) blir mest brukt. I bil går det også an hvis veien ikke er ekstremt svingete.