Bokelskere.no

Sorg er en ganske underlig ting, vi blir så hjelpeløse i møtet med den. Den er som et vindu som rett og slett åpnes av egen kraft. Det blir kaldt i rommet, og vi makter ikke annet enn å skjelve. Men det åpner seg litt mindre for hver gang, og enda litt mindre, og en dag lurer vi på hvor det har blitt av.

Det er viktig å fylle drømmene sine med virkelighet, eller omvendt.

Våg å skinne med ditt lys her i verden.

Når barna klager på at de kjeder seg, la dem vente en stund. Da finner de til slutt på noe, noe som oppstår innenfra. Når vi lærer oss å tåle langsomhet og kjedsomhet, da kan det oppstå noe nytt. Kanskje noe både hjernen og kroppen vår trenger fred for å finne?

Lukk øynene dine og tenk på noe som gjør deg glad!

Til deg som
brått møtte veggen
Ikkje gløym
at på nett den veggen
er det avtrykk av
mange fine folk

(Kristin Straume)

"Et øyeblikk til," hvisket ensomheten og sommermånen, "bli her hos oss - nå er alt så stille; ingen vil savne deg på et kvarter ennå; dagens ståk og hete har trettet deg - nyt disse dyrebare minuttene."

Det var der jeg begynte å fornye ditt indre menneske gjennom å øve deg i ensomhet, stillhet og det å leve i det skjulte.

Midt i fellesskapet med venner må vi vokte den individuelle frihetens gave slik at vi alle kan vokse ut av andres forventninger og inn i noe nytt.

Det åndelige livet blomstrer ikke ved at vi anstrenger oss, men når vi lar oss lede.

"jeg trenger ikke bevege meg raskere enn jeg er i stand til".

Troen er minnet om morgengryet som får en person til å stå opp mens det ennå er mørkt.

Herre, jeg ber at du må gjøre det du vil i hjertet mitt.

Jeg tror at så lenge man lever, må man forvente både godt og ondt. Man må gjøre sitt beste for å la det onde smerte så lite som mulig. Og det gode - det må man på et vis hjelpe å vokse og få alt det gode til å telle.

..vi skal be, og det Han ser at vi trenger, vil Han gi oss. Det Han ser at vi ikke trenger, vil Han gjøre oss i stand til å klare oss uten.
Fra Kjærligheten overvinner.

De vet vel, kjære barn, at man hverken kan finne fred i arbeid eller fornøyelser, ute blant folk eller i et kloster, men bare i sin sjel?

Hva mener du? sa Wang Lung inntrengende og utålmodig.
Men hun måtte ha sin tid. Ord var for henne ting som måtte fanges, ett for ett, og så slippes løs igjen.

Noen mennesker leter etter et vakkert sted, andre gjør et sted vakkert.

... øyne av tro ser potensiale, og når de ser bakover, i fortiden, er det som at disse øynene forstår at fortiden var det som muliggjorde fremtiden.

Tvil lager fjell som bare tro kan flytte.