Tiden flyr, litt baking i dag, og trening, så har jeg begynt å lese "Fars Rygg" av Niels Fredrik Dahl. Veldig bra den fenger meg .
Sykkelsetet mitt ble stjålet i dag. Jeg har ikke elsykkel, så jeg er vant til å stå når jeg tråkker oppover. Men det er rart hvor automatisk jeg setter meg i nedoverbakke. Og hvor fort jeg vente meg av med det.
Her var mye variert. Håper du får en god lesning og ønsker deg en fin søndag!
Det hørtes ut som variert og mye bra i dette hefte. Håper du får en god lesning med hefte og ha en god søndag!
Jeg liker leksjoner i gresk, er ikke helt gjennom enda. Men jeg synes den har mye språklig bra i seg og jeg liker enn så lenge handlingen og synes den er meget interresant. Et lite liv ja, der er mye som foregår. Den startet jeg faktisk året med, synes var utrolig sår, men samtidig var mye verdi i den. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!
Uff det hørtes ikke godt ut med nettehinneløsning. Hm for handling å spise seg selv, er på en måte veldig metaforisk? Det er hørtes jo ut som fine bøker. Håper du får en fin søndag og ha en god lesning!
Med The hero of ages lukkes døra for den første triologien i Sandersons Mistborn-saga. Riktig nok etterfulgt av en serie til på fire bøker, og med ytterligere planer vil Mistborn-serien raskt inneholde et to-sifret antall bøker. Alt er som det skal være i fantasy-sjangeren.
Apropos fantasy-sjangeren. En tenker at selv her må det tegnes en grense for hva det er forsvarlig å utsette leseren for. Men se, grenser er til for å brytes.
Jeg kan se for meg Brandon Sanderson sitte med excel-arket sitt og se på den lange listen med løse tråder etter de første bøkene. Hvordan i all verden skal han ordne opp i dette tenkte han sikkert.
Han går hvertfall metodisk til verks, og uten å røpe for mye klarer han å komme til en konklusjon, men for en omstendig prosedyre han utsetter oss for.
Mye av flyten fra de to første bøkene er borte og kanskje kunne Sanderson bare roet seg ned litt, latt noen dører være åpne, for sluttresultatet er anstrengt, møysommelig og egentlig ikke særlig engasjerende.
Mulig jeg bare har fått en liten fantasy-overdose og trenger en liten nedkjølingsperiode. Hvertfall triller jeg ikke mer enn fire av ti inkvisitor-hoder for denne boka her.
Ordtaket «Den som tier samtykker» fikk meg til å respondere på innlegget ditt. Det jeg først og fremst er uenig i, er om dette er forumet du skal bruke til å kjempe for ytringsfriheten i denne saken. Dernest reagerer jeg på din bastante måte å uttale deg på. Hvem er du, til å bedømme hva som er løgn og hva som er sannhet? Jeg håper du tar deg tid til å studere dette bildet som fint illustrerer at du skal evne å se saken fra flere perspektiver for å forstå hele sannheten.
"The discussion covers the extensive research methodologi, evidence of genocidal intent, legal implications, challenges in acknowledging such intent, and recommendations for internasjonal action to address the ongoing crisis".
De tilskuerne som har vært på Polo Grounds i dag, vil kunne fortelle det til barnebarna - de vil være de storskrytende gamle mennene som bøyer seg fram mot det neste århundret og prøver å overbevise alle som vil høre på dem, tvinger det på dem med en dunst av medisiner i pusten, at de var der da det skjedde.
Dette er en utrolig lærerik bok! Mange gode tanker og filosofering over reelle problemer verden står ovenfor i 2024. Meget interessant å lese om koloniseringen og konsekvenser av "friheten" tidligere kolonistater har oppnådd. Men dette er kanskje mer en fagbok enn et skjønnlitterært verk? Flott bok, men tung.
Jeg klarer dessverre ikke å bli engasjert av denne fortellingen. Ingen dårlig skrevet bok, men kjedelig.
Repeterende. Jeg synes den er kjedelig.
Sannheten er at antall drepte i Gaza er høyere enn det som kommer frem i media, sannheten vil komme frem. Israel har voldtatt Gaza, vakre Gaza.
Historien var forsåvidt fin, men jeg klarte ikke å venne meg til måten dialogene var skrevet på, mer som lange monologer. Pluss for slutten, som hevet historien for min del.
Fin historie om skolevegring og utenforskap, men også om samhold og muligheter. En forfatter jeg godt kan tenke meg å lese mer av. Sterk firer!
Ei skandaløst bra bok som burde vært lest av absolutt alle.
Spesielt bra er hvordan hun beskriver overgrepene i klart språk rett fram, i stedet for å skrive rundt og bruke eufemismer.
Jeg blei fanga og syntes det hele var veldig fascinerende og givende å lese.
Også måten han beskriver at domstol-feltet fungerer på i Tyskland, man skulle tro det var kommando, disiplin og innordning som gjaldt, men det han forteller om er at mye blir gjort utifra tillit og dialog.
Skal få lest resten av bøkene hans en vakker dag.
Hvis hele denne posten blir slettet bør alt Julie Stenseth, du, Lillevi og andre har skrevet om Israel her inne slettes. Da kan også alt det jeg har skrevet om Israel før også bli slettet. Mange er enig med meg i det jeg hevder om Israel.