Også stjeler Hamas en del av nødhjelpen og det er mulig at de selger den. Ellers hadde det kommet nok nødhjelp til palestinerne.
«Ord fra nord» kom i hus i dag, takket være din omtale i går. Jeg liker Egon, og hans rett-fra-levra måte å uttale seg på. Siden jeg er fra nord, er jo boken nærmest et must, så takk for at du gjorde meg oppmerksom på at den fantes.
Nå befinner jeg meg langt i sør-vest og da passer det å si som Rolf Jakobsen «Det er langt dette landet, det meste er nord»
Hei alle samen! Nå er det snart andre søndag i advent, ja dagene har fått vinger. Har hentet bøker - pepperkakebøker, hehe her er mye morsomt & kreativt.
Har tenkt å bestille "Norge sett fra nord" som inneholder ikke sildeoppskrifter - men skitt la gå - han klarte å sjarmere meg med sitt direkte snakk mao ikke legge fingrene imellom - kåseri & annet i boken. Sånn bare nordlendinger kan. Intervju med NrK - Ord fra nord.
"Er Nord-Norge et kaldt, bizarro-Norge eller er ikke avstandene egentlig så store? Eller ja til begge deler? Med journalist og forfatter Egon Holstad." intervju/podcast med Trygdekontoret
Tjuvstartet på "Fanget" av B.A. Paris - så det blir boka denne gangen. Lettlest, så får jeg begynne på Julebøkene mine.
Denne helgen leser jeg Juleroser 2024, med Herborg Kråkevik som redaktør. Det er 10 års jubileum for Juleroser i år. I år er det tekster og bidrag fra blant annet Jon Fosse, H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit, Jo Nesbø, Sondre Lerche, Haruki Murakami, Jón Kalman Stefánsson, Paul Auster, Sara Stridsberg, Carsten Jensen. Helgene fram mot jul blir fylt av ulike ting, nesten helt av seg selv, så da er det fint å ha noen korte tekster å forsvinne inn i. Ønsker alle en fin adventshelg.
Ja, tiden flyr, kanskje er det fordi det er så mye å fylle dagene med i denne måneden.
Jeg har akkurat avsluttet «leksjoner i gresk», så blir spennende å høre hva du syns om den, om du velger å dele noen ord. Her har jeg akkurat angrepet mursteinen «Et lite liv». Etter flere anbefalinger gav jeg etter, så jeg er spent på om den lever opp til forventningene.
God helg og god advent folkens!
Etter en lang periode med enda dårligere syn enn vanlig (netthinneløsning), kan jeg endelig lese igjen og er godt i gang med Gert Nygårdhaugs Nullpluss pluss, som handler om en som bestemmer seg for å spise seg selv. Her er det småbyliv, metafysikk og selvfølgelig mye rødvin.
Jeg har også så vidt startet på Knut Faldbakkens Insektssommer og håper jeg ikke er for gammel for den. På øret har jeg Mikael Niemi som på Tornedaldialekt leser Sten i siden. Det er vanskelig å ta pauser fra denne, uansett hvor lang den er så vet jeg at den er for kort.
Minimalt med advents- og juleforberedelser her. Det pleier å ordne seg :)
Da er faktisk i den andre adventstiden. Føler i blant at tiden flyr rett mot jul spessielt. I dag/kveld skal jeg på julebordet så jeg får nok ikke lest mye i dag, men i morgen og kanskje søndag skal jeg lese i leksjoner i gresk av Han Kang. Det er blir nok spennende å lese den tredje boken av henne.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg!
og alle
i hele verden
skal dø en dag
(sier mamma)
tenk deg
at vi står i
en lang kø
(sier hun)
på kryss og
tvers over hele jorda
du kunne sett oss
fra rommet hvis
du var i rommet
(og smiler)
på en måte
som jeg tror
betyr at hun syns
at jeg skal syns det er
fint med en uendelig
lang kø
men
(sier jeg)
vil det si at
personen bak meg
vet når det er min tur?
og at jeg kanskje kan
gripe tak i ham og
kaste ham foran
meg?
eller finne deg
der du står og
legge deg på
ryggen min og løpe
til helt bakerst
igjen?
og så tenker jeg at to mennesker, et par, alltid vil litt fram i tid,
til huset er ferdig, til barnet er født, og at en gruppe mennesker,
en flokk, en familie, alltid vil langt tilbake i tid, til da alle levde
og var friske og sprang i hælene på hverandre ut av et stort,
varmt hus andre juledag, men at ett menneske, meg, eller deg,
uten familien, uten den andre, alltid vil stoppe tida, se på det
som fins før det forandrer seg, være helt sikker på hva vi har
foran oss, ei mor, ei seng, et sykeleie
snø på bakken
spor etter meg når jeg går
så kan verden følge etter
hvis den vil
men det vil den ikke
du døde
på en fin dag
du ble begravd
på en fin dag
vi kunne spist ute
hvis det var spise ute vi skulle
vi kunne tatt på oss kortbukser
vi kunne bada
så fint var det
og jeg lover
at jeg fra nå av
skal tenke på deg
på spesielt fine dager
(så fint)
da farfar døde
var det med sønnens
hode på brystet
jeg hørte det siste
hjerteslaget hans
(sa pappa siden)
så fælt
(sa jeg)
nei, så fint
(sa pappa)
kom og ligg inntil meg
åkei
kom nærmere
åkei
kom nærmere, da
jeg kom nærmere
kom enda nærmere
det går ikke an
jo, det gjør det
jeg våkner
og sitter ved senga mi
jeg er et lite barn
i en liten varm kropp
som bare skal sove
jeg er en voksen mann
i en stor varm kropp
som bare skal
passe på
svare hvis det blir snakka til
trøste
smile
hente et teppe
pakke inn
pakke ut
sørge for
alt
og så
når barnet våkner
be om hjelp til lå komme seg ut
av stolen
Det finnes en nokså utbredt forestilling om at romanen er viktig når den handler om noe viktig, og enda mer når det på en eller annen måte er aktuelt. Men at temaet er viktig, avgjør aldri om romanen er det. Tvert imot kan det være et problem for romanen, for om det viktige har man ofte sterke meninger som er der på forhånd, og alt som er der på forhånd, gjør det vanskelig for romanen, siden det som gjør den viktig, slik jeg ser det, er nettopp at den gir språk til noe som ikke har språk, til noe som ellers ikke kommer til orde, og siden det viktige blir snakket om overalt, er det viktige et område det er vanskelig å være i for romanen. Den kan klare det, om språket kommer så nær det viktige at det unnslipper meningen om det.
Det er det som er spennende med å rydde - hyggelige minner kan dukke opp :-)
Veronica Henry er av de bedre feel-good-forfatterne og denne boka koste jeg meg virkelig med.
Ja, jeg også. På grunn av forvirringen byttet jeg hobby. Jeg begynte å spille på et nettcasino norge . Haha!