Meget sterk avslutning på en meget sterk trilogi. Om man liker du to første bøkene, skal det godt gjøres å ikke sette pris på den siste. Ikke like mye verdensbygging i denne som i de to foregående bøkene(naturlig nok), men bra med driv, spenning, sjøslag og hendelser av episke proporsjoner.
I år har jeg, mye grunnet sykdom og ikke-jobbing, lest nærmere 250 bøker, og blandt alle disse er Yellowface på topp ti-lista over bøkene som gav meg mest glede, og et skikkelig «kick» som leser. Litt «cringe» (i mangel på bedre norsk ord). Virkelig fengende, spennende, vittig og samtidig klarer den, som du sier, å male et skarpt bilde av dagens litterære verden - både hva gjelder bokbransjen og forfattere, men også kulturen blant oss leseglade (og for enkelte; litt for opphengte i å mene noe om absolutt alt, og formidle alt dette en mener via Goodreads, til tider sp til de grader at de nesten er som en sekt rundt enkelte forfattere og/eller bokserier)
Dette er en bok jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å lese. Nå har du fått meg på bedre tanker :-)
Diktsamlingene fra og med den første, Ting og tings skygger fra 1980, til og med Forholdninger fra 2001, er lettleste, med konkrete dikt i et lettfattelig språk. Den siste samlinga, Stavkirkedikt fra 2010, oppfatter jeg som ganske andeledes. Utgangspunktet er kankjse konkret, alle stavkirkene han har besøkt, men diktene framstår for meg som mer abstrakte og mindre forståelige. For eksempel i det aller første diktet: "Det lot sprekke en knute jernsvart til byggult mellom den og og det stoplen og hjørnet//Stedet er hvor som/helst graset går videre". Uansett: Jo Eggen er en poet som det er vel verdt å lese, og det er rart at jeg ikke har kommet meg til å lese noe av ham før nå, 44 år etter debuten.
Jeg synes hun i denne boka sier mye klokt. Blant annet at vi er så mye mer en bare rent rasjonelle vesener. Hun har også flere gripende beskrivelser av naturopplevelser. Språket hennes er veldig variert, fra det strengt saklige til det mer lyriske, avhengig av tema. Anbefaler boka varmt!
Å hinte om at man kanskje liker noen, er som å plante en bombe. Fullstendig livsfarlig.
Dette sitatet satte seg fast i meg, så sant, presist og tankevekkende. Takk, Bjørg!
Nei, vi skjøt ikke.
Vi drepte ingen.
Selv da soldatene kom opp trappa og steg ut av mørket mot oss, var det ikke en eneste i gruppen vår som avfyrte et skudd. Vi var ikke i stand til å trykke inn avtrekkeren når vi visste at mennesker ville dø. Vi var barn som hadde blitt tildelt våpen vi ikke kunne avfyre.
Senere fikk jeg vite at hæren kom utstyrt med 800 000 kuler den dagen. På den tiden var innbyggertallet i Gwangju rundt 400 000. De hadde med andre ord ammunisjon nok til å gjennombore hver kropp i byen to ganger.
Jeg tror de begge var klar over at ting ikke kunne bli som før, at dynamikken kom til å endre seg, og at det kanskje ikke kom til å være behagelig for noen av dem. Kanskje er det med dunvær som med slektsgårder: nesten umulig å overlate til neste generasjon uten at noen blir såret. Vi kan ikke samtidig være det vi er og det vi ønsker å være; noe i oss må dø for at noe annet skal bli født.
(...) Angela cheerful for most of the time. She responds to our house like someone warming themselves at a fire.
Utfra julebøkene på listen hvilken ønsker du å lese?
Forfattere - Selma Lønning Aarø, Siri Østli, Hilde Rød-Larsen og Tracy Rees.
Eller står ikke din bok på listen ? Hvilken ? Sjanger ?
Enig, sår og litt trist og fin. Bjørnstad er en flott historieforteller🥰
Jeg har brukt en stund på å komme meg gjennom denne boken, men det var absolutt verdt det! Her er det mange perspektiver og mange lag. Jeg er enig det som fremgår av vaskeseddelen og omtalene av boken. Den bidrar til en bedre og dypere forståelse hvem ukrainerene er og hva konflikten med Russland handler om.
Kjempekoselig bok, anbefales
Jo da, noen ganger har selvhjelpsbøker noe for seg, endring av livsstil et mulig. Men selvhjelpsbøker er middelklassens format. En del av de som trenger regulering aller mest, har ikke kapasitet til å sette seg ned med en selvhjelpsbok, kanskje ikke engang penger til å kjøpe den.
Hvis du er aleneforelder og jobber døgnet rundt for å få endene til å møtes, har du da krefter til å sette deg inn i hvordan du på fornuftig vis kan regulere ditt barns skjermbruk? Orker du å sette deg ned med skoleskjermen for å finne ut hva barnet egentlig kan bruke den til? Har du digital kompetanse nok til å installere skjermtidsapper og filtre som trygger barnet på internett? Orker du å sjekke aldersgrenser på spill?
Mangel på regulering rammer alltid de svakeste.
Individuelle løsninger fra bekymrede middelklasseforeldre er ikke noe mer enn nettopp det: Individuelle løsninger for middelkkassen.
https://www.ikaj.no/2024/12/16/dodstallene-i-gaza-overdrevet-for-a-fremme-anti-israelsk-narrativ/
The only advantage to growing old is that one loses one’s appetites. After the age of sixty-five one wishes to travel less, eat less, own less. At that point, there is no better way to end one’s day than a few sips of an old Scotch, a few pages of an old novel, and a king size bed without distractions.
Imponerende grusomt og skrekkelig, aldri kjedelig!