Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatterens debutroman fra 1941 handler om den 20-årige Kirsten. Hun arbeider som kontordame, bor hjemme hos foreldrene, og går ut med venninnen om kveldene. Hun lever et tilsynelatende alminnelig og godt liv, men hun føler seg ensom. Det begynner en ny mann på jobben. Kirsten blir redd når han er i nærheten av henne, og hun aner at noe forferdelig har skjedd med henne tidligere som har fått betydning for hennes voksne liv.
Omtale fra forlaget
Forfatterens debutroman fra 1941 handler om den 20-årige Kirsten. Hun arbeider som kontordame, bor hjemme hos foreldrene, og går ut med venninnen om kveldene. Hun lever et tilsynelatende alminnelig og godt liv, men hun føler seg ensom. Det begynner en ny mann på jobben. Kirsten blir redd når han er i nærheten av henne, og hun aner at noe forferdelig har skjedd med henne tidligere som har fått betydning for hennes voksne liv.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788249505081
EAN 9788249505081
Serie Oktober klassiker
Språk Bokmål
Sider 190
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hard oppvekst for ung kvinne i 1930-tallets København.
Trist og angstfullt, men likevel høyst leseverdig om en ung kvinne som sliter med undertrykte følelser og fortrengte minner. Mye skjult aggresjon rettes mot kontrollerende foreldre. Ditlevsen lar oss forstå at denne børen hindrer hovedpersonen Kirsten i å utvikle positive modne relasjoner til andre, inkludert medisinerstudenten Jørgen. Et overraskende vendepunkt gir Kirsten sjansen til å møte overgriperen og riste av seg tungsinnet. Boka er en protest mot voksnes dominans over barn og ungdom.
Romanen gir en god skildring av København i de harde trettiåra da byen virket grå, men hvor et gledens høydepunkt kan være et besøk hos en flink frisør.
Så kan jo leseren lure på hvorfor den norske tittelen begynner med flertallsformen De og ikke Man som i den danske originalutgaven. En mulig forklaring finner man i det gode etterordet av Jens Andersen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDer i huset uttrykte man sjelden sine følelser med ord, ja så bluferdige var de, at de ofte skjente når de ville rose, og slo når de ville klappe — og uten at noen ble misforstått av den grunn. De forsto språket så inderlig godt likevel.
Det burde finnes offentlige salonger hvor man solgte eller delte ut menneskelighet og medfølelse til verdig trengende.
Men en stor storm var gått gjennom hennes tilværelse en gang i en fjern fortid og hadde etterlatt henne som et skjelvende, ungt tre ribbet for blader og med brukket stamme.
[ … ] er ikke fattigdommen verdens verste sykdom? Er den ikke den virkelige og opprinnelige årsak til alle de sykdommer som eksisterer?
Bloggernes og bokelskernes kvinnekanon
- listen over bøker av og om kvinner alle menn burde lese.