2011
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
For 17-åringen Aksel Morander blir møtet med Amalie selve vendepunktet i livet. Ikke bare opplever han forelskelsens store eventyr, han introduseres også for en ny og fremmedartet verden som får ham til å se med andre øyne på alt rundt ham. Som i en rus løftes unggutten ut av seg selv, sin ensomhet og sitt personlige mørke. Det er en omvurdering av alle verdier, en innvielse til alt som gjør livet verdt å leve. Men i skyggene av den store kjærligheten truer sjalusien og redselen for å bli forlatt. En intens roman om ensomhet og opprivende lidenskap, der historien blir fortalt baklengs, frem mot den skjebnesvangre begynnelsen.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788202308476
EAN 9788202308476
Språk Bokmål
Sider 241
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Et forsøk på å beskrive forelskelsens struktur.
Din forbrytelse, den du nå må sone for, var at du forvekslet drømmen med virkelighet, at du trodde denne vidunderlige nye verdenen tilhørte deg, at alt var kommet for å bli, at det var slik det skulle være fra nå av. Du trodde at det som på et så fantastisk vis var blitt ditt, skulle fortsette å være det. Du snek deg til et liv på solsiden, men ble tatt på fersk gjerning og satt på første tog hjem, hjem til skyggenes dal.
Ingenting av dette har du følt før. Alt har ligget der, begravet i deg, ubrukt, i mangelen på det som kunne vekke det til live.
Det finnes bare to oppholdssteder for det som lever: enten på utsiden eller på innsiden. Og på dem begge hersker forvirring. Et menneske er en hud mellom to former for kaos.
Men et øyeblikk var du ett med verden. En verden som ikke er til å holde ut.
Glemme alt, tenker du. Vende det ryggen, legge det bak seg, flykte vekk fra det, fyke avgårde hodestups. Hukommelsen er en lenke. Å huske er å lenke seg fast. Å glemme er å sette seg selv fri.
Nå ler hun av noe som nettopp ble sagt. Alle som står rundt henne blir borte. Og én eneste tanke slår deg med klarhet, at hvis denne latteren en dag vil være henvendt til deg, da vil din lykke også være nådd, da vil verden bli et sted å leve også for deg.
Selv de alminnelig pene, de etter forholdene noenlunde kjekke, blir stygge som juling idet de oppgir promenadeversjonen av seg selv, i det øyeblikk de slipper krampetaket om sin offentlige figur. Det er dette som skjer: de gir opp å være den de ønsker å være og synker sammen i en de er.
Du var den de hadde sett maken til i rekken av makeløse.
Javel, du er sjalu! Men hva annet går det an å være? Den som aldri har vært sjalu, har vel aldri elsket. Den som aldri har vært utsatt for sjalusiens galskap, har vel aldri vært elsket. Sjalusi er det samme som kjærlighet. Sjalusi er overdreven kjærlighet. Men hva er den kjærligheten verdt, som ikke er overdreven? Hva føler man, hvis man aldri føler sjalusi? Hvis man ikke er sjalu, hva i all verden er man da?
Bussen svinger ut og akselererer, og et øyeblikk utligner bevegelsene hverandre. Bussen på vei forover, hun på vei bakover. En liten stund er avstanden mellom dere den samme, selvom hun i virkeligheten er på full fart vekk.
Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse: