2014
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Etter mange år i storbyen tok Olav Brostrup Müller med seg kone og barn og stakk. Grünerløkka ble brått byttet ut med småbyliv og stjerneklare kvelder. Men hva gjør man når hverdagen melder seg og voksenlivet begynner for alvor? Hvor vanskelig skal det være å montere en kulegrill? Er det mulig å leve et fullverdig liv uten å gå på rulleski sammen med naboene? Og hvorfor møter man seg selv i døra, når man har kjøpt bolig med en ellers perfekt planløsning? Kjedet enebolig - rapport fra provinsen er en personlig beretning om kampen for å komme til ro. Det er også en fortelling om ambisjonenes død, bleienes vekt og gleden ved å kjøpe seg høytrykksspyler
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788202431044
EAN 9788202431044
Genre Personlige beretninger
Språk Bokmål
Sider 156
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketIronisk nok flytter de aller fleste til storbyen for å bli noen, men når de først kommer seg dit, merker de hvor godt det er å være ingen.
En gang i tiden var planen å bli Jim Morrisson og dø før man rakk å bli 28. Nå står man i stedet der og har oppriktig lyst på høytrykksspyler.
Jeg kom ikke hjem for å bli en annen, og heller ikke den jeg var. Jeg kom hjem for å bli den jeg er: en fyr med et dårlig montert badekar, et nattbord fullt av uleste bøker og et lite hus, i enden av en vei.
Min verdighet, derimot, ble spolert allerede kort tid inn i grillkarrieren min i fjor høst. Av de tre middagene jeg rakk å tilberede på grillen, endte den første som tartarmåltid og de to siste på krematorium. Det var mat man enten fikk e.coli eller KOLS av å spise.
En gang var musikken overalt. Den var det første vi snakket om, det første vi spurte om, når vi traff nye folk. Vi sendte mixtaper til hverandre i posten. I dag ligger musikken der, som et vattert teppe fra Spotify, svøpt rundt kakkelet i kontorlandskapet rundt oss. Vi bruker ikke lenger musikken for å finne frem til folk, men for å holde dem unna.
I love you but I have chosen parkdress.
Her sitter jeg. Skrur i fullt alvor. Skrur for livet. Skrur feil, for det meste. Lager badekar til familien, på et vis. Verdens rikeste og reddeste mann.