Bokelskere.no

[Jeg aner] en avventende holdning mot mennesker som påstår seg å ha funnet svaret på sine spørsmål, kommet hjem, fått et sentrum, kaller seg kristne, har konvertert etc. De som tilhører en ironisk generasjon som har lært seg å tvile på alt, blir storøyd forundret når de møter mennesker som sier seg å ha funnet en mening eller en tilhørighet, og ikke lenger bare forsøker å konstruere en sådan. Det er som om det skulle være mer intellektuelt renhårig å kalle seg søkende, enn å si at man har nådd fram. Men hvorfor anses det som mer redelig å lete enn å finne?

Den stadige søkingen kan sikkert være et uttrykk for genuin tvilrådighet, og en følge av strenge krav til intellektuell klarhet som ikke blir tilfredsstilt. Men kan ikke den eksisterende flaneringen også betraktes som et uttrykk for en manglende evne til å stoppe opp, et ønske om å slippe å ta stilling? Og jeg tenker: Kan de ironiske vitsene skjule en redsel for hengivenhet og være en måte å unngå å slipe sine argumenter på, eller erkjenne følelsen av at hjertet noen ganger har grunner som hjernen ikke forstår?

Det var da hun fant bøkene. Å gå til biblioteket hadde lenge vært like utenkelig for henne som å gå på en fotballkamp. "Hva skulle jeg gjøre der, gamle damen? Men så oppdaget jeg at jeg liksom kan leve en ekstra gang - være mann eller kvinne, fattig eller konge, elske og hate, skilles og møtes, bare ved å åpne en bok, Forstår du"? sier hun og tar hånden min. "Det å lese er jo noe helt annet enn å se på TV. Her får jeg drivstoff til tankene mine. Nå leser min venninne og jeg den samme boken, som vi deretter diskuterer. Jeg ble så redd for at jeg bare kom til å sitte som en potetsekk resten av livet og trykke på fjernkontrollen. Er det virkelig noe liv?"

Hvert menneske lever sitt liv. Men dersom det ikke får fortelle om det, om det ikke er noen som tar imot menneskets historie, blir det diffust overfor seg selv. Det er i selve gjenfortellingen at personen blir virkelig. Han vet ikke riktig hvem han er om han ikke sier det til noen. Om det ikke finnes noen som lytter til ham, forsvinner han.