Bokelskere.no

Det at man kan beskrive en religiøs opplevelses psykologiske (eller biokjemiske) forutsetninger, sier jo ingenting om denne opplevelsens verdi eller eksistensielle bærekraft.

Finnes det en lesing som driver til eksistensiell fordypning og handling, og rent ut til godhet og selvoppofrelse? Jeg oppdaget at en filosof som Martha Nussbaum eller en poet som Joseph Brodsky framholder tesen om at estetikken er en forløper til etikken. De mener at kunst og litteratur er vel så viktige forutsetninger for moralske handlinger som politiske eller filosofiske modeller. Men er det virkelig så enkelt?

Denne boken er skrevet i løpet av et år og på bakgrunn av en vanskelig hendelse: En dag slutter plutselig hjertet mitt å slå. Jeg er en hårsbredd fra ikke å overleve. Opplevelsen av at livet - nettopp mitt liv - er fundamentalt skjørt, ryster meg. Innsikten om at hinnen til døden er så uendelig tynn, er truende i sin saklige brutalitet. Det å være totalt hjelpeløs i en periode, avhengig og prisgitt andre menneskers omsorg, åpnet øynene mine.

hva kan et menneske utrette som ikke allerede er utrettet millioner av ganger?

Å være på vei et sted og merke at det holder med dette - å være på vei.

Hvorfra kommer denne stillheten i sjelen, denne roen som gjør at man saktner farten og eksisterer i sine skritt?

Jeg ser meg rundt i hyllene. [...] I perioder har jeg nesten levd andres liv.

I de siste årene har jeg oppdaget det dypt avslappende, nesten meditative, ved å skrive av sitater fra en bok. Å skrive ned ord for ord en tekst av Proust eller Kertész har blitt til en liten akt av konsentrert leserglede.

Omlesing er en nytelse som alle barn kjenner, men flere voksne burde unne seg.

Hvor ofte har det ikke hendt at man har fortalt venner og bekjente om en bok man syntes var helt fantastisk, men bare blitt møtt med undring eller likegyldighet fra dem. Når de senere har lest boken, sier de at den ikke har gitt dem det grann. Hvis vi da forsøker å forsvare vår egen lesing, begynner vi å gå i stå. Det er som om fortryllelsen forsvinner når den skal kles i ord [...] Enkelte leseopplevelser må få være i fred, [...]