Bokelskere.no

Et dikt virker fornyende. Det åpner forheng til virkeligheter vi knapt har ant, langt mindre hatt ord for.

Vi sier at vi har venner i bøker, samtalepartnere som vi vender tilbake til, og mest sannsynlig er det slik.

Kanskje er det ikke vi som leser bøkene, men bøkene som leser oss.

Men er den menneskelige friheten virkelig verdt all denne bestialske ondskapen som kan bli følgene av den? Om dette handler en annen roman av Dostojevskij: Brødrene Karamasov. Er det bare kjærligheten som står imot dem som av forskjellige grunner velger ondskapen? Ja, det later det til at Dostojevskij mener.

Men lyrikk er noe jeg helst ikke tolker. Den må få forbli åpen.

Dessuten vet jeg etter det året som har gått, med dets hardhendte påminnelse om tilværelsens skjørhet, at ord til tider faktisk kan være legende.

Det finnes en barmhjertighet i den guddommelige aksepten av mennesket - akkurat så sårbart og svakt som det er.

Så legger jeg fra meg årene. Ingen vind, bare stillhet. I bunnen av båten ligger blant annet min gamle utgave av R.S. Thomas' diktsamling, Minner av ild. Mens jeg hviler, tenker jeg på havdypet under meg og husker vagt at han har skrevet noe om dyp. Mens båten driver, sitter jeg i bunnen og blar, og finner til slutt linjene. Jo, det var som jeg husket. Han uttrykker en blanding av ytre iakttakelser og indre stillhet:

En stillhet hersker i vårt indre
når vårt liv er som best
innen hørevidde av den stillheten vi kaller Gud.
Det er salmistens dyp som roper på dyp,
Det bunnløse hav som armadaen
av våre tanker ferdes over
uten noensinne å nå fram.

Det er et nærvær
hvis grenser er våre grenser,
som kaller oss ut over våre egne
brådyp. Hva annet kan vi gjøre
enn å nærme oss dette allerstedsnærværet
ved å forbli i stillhet?

Og jeg tenker: Hva ville skje hvis flere mennesker, sammen med Frans av Assisi - lavmælt og uten fakter - regelmessig reflekterte over i hvor stor grad de denne dagen, uken, måneden eller året har bidratt aktivt til toleranse, glede og ømhet.

Når jeg ser smil i barns ansikter, er de tydeligere enn før. De fanger inn noe annet enn sin egen glede.