Bokelskere.no

For diagnoser kan bare beskrive. Skal vi forstå, må vi se på menneskene.

Det er tøft å skifte karriere midt i løpet. Det blir ikke lettere når du ikke vet sikkert hva du går til, hva du egentlig jobber så hardt for, og om det er mulig å nå det.

Jeg vet at tvang uten respekt og omtanke kan gjøre stor og varig skade, for jeg har opplevd det, og kjenner ettervirkningene ennå. Og jeg vet at det er mulig å gjennomføre tvang med respekt. For jeg husker fem pleiere, to politifolk og en lege som tok seg tid til å høre på diktet om Fløytentisten Trompentast. Det var ikke all verden, men der og da var det mer enn nok.

De neste tre - fire dagene ville vise om videre opplegg trampet spiren i hjel eller dyrket den fram, men for den kvelden var det nok med den lille spiren. Jeg hadde fått omsorg, respekt og håp. Det var mer enn nok.

Noe av det som gjorde meg trygg på ham, var at han aldri brukte mer makt enn høyst nødvendig. Han prøvde alltid først å samarbeide med meg, og han samarbeidet mye lenger enn de fleste andre. Og han så meg , og tok meg på alvor. Hna prøvde å lære meg ting, og å diskutere med meg - ikke bare kjennetegn på en nyhet, men også de reelle nyhetene, hva som skjeddei verden, politikk og kultur - jeg fikk noen små pustepauser hvor jeg fikk lov til å være menneske og ikke bare pasient, og det var ufattelig godt.

Det er over. Jeg forstår det nå. Når du først har dratt skjegget av julenissen og skjønt at det er onkel Arne, er det vanskelig å tro på julenissen igjen. Så sykdommen er over.

Filosofen Heraklit sa at du ikke kan gå ned i den samme elven to ganger, fordi neste gang er både du og elven en annen. Det må være lov til å utvikle seg, å endre seg, å bli frisk.

Det er ikke nødvendig å få oppfylt alle sine drømmer for å ha det bra. Ogdet må alltid være lov til å håpe.

Og skal man få til et skikkelig samarbeid, så må man forbi beskrivelsene og diagnosene, og inn på forståelse, ressurser og livssituasjon.

Hvem kan egentlig avgjøre hva som til enhver tid er en "passende" følelse ?.