Bokelskere.no

Hvor godt kan man kjenne et menneske?

På sykehuset hadde Mikael sagt til ham at det ikke var farlig med ansiktet til en som var så stygg som ham, og hvor alvorlig kan en hjernerystelse være hos en som ikke har hjerne?

Alle som ikke tør å ta støyten for rettferdighet, burde ha dårlig samvittighet.

Harry tenkte etter. Men kom til at nei, han hadde i sine mange år som politimann aldri hørt dårligere juging.

I stedet hadde han en japansk bil som de lagde ordspill på. Suzuki Vitara. Bakfra.

Han tok frem en blyant og sin faste Moleskine notatbok. Harry mistenkte at Bjørn likte patinaen på omslaget så godt at han visket ut notatene når boka var fullskrevet og brukte den på nytt.

"Kvinnfolk kan ikke lukeparkere, de husker ikke fotballresultater, og de gidder heller ikke lære seg det siste småfiklet på PC-er. Til sånt må du ha rare menn med band-T-skjorter og minimalt sexliv, og sånn har det vært siden steinalderen."

En liten, uåpnet plastpose med tre Q-tips av tre.
"Hva skulle han med det?"
"Drepe noen?" foreslo Harry lakonisk.
"Det er liksom til å rense øra," sa Bjørn Holm. "Men det er egentlig til å klø seg i øra, itte sant? Huden blir irritert, vi klør enda mer, voksproduksjonen øker og plutselig bare må vi ha mer Q-tips. Heroin for øra, er det.

Men han tok feil, var han ute å kjøre, det var klart. Det måtte være grenser for hva man kunne tilgi, og Jesus hadde neppe hatt fantasi til å forestille seg et par av de tingene Truls hadde gjort.

Greit nok, i døden er vi vel alle kolleger.