Bokelskere.no

Solen vender
Mørket kommer
Gode sjeler svinner hen
Mørkere sjeler vinner frem
Måneskinn
Tar tåke inn
Setter sin lit
På en bedre tid
Håpet har stagnert
Viker sjenert
Og i vindene lystrer synden
I regnet ligger tårer
Faller over alles bårer
Lyset svikter
Naturens dragning
Mot en redning
Redder verden
Lang er ferden
Treet representerer nytt liv. I treet ligger
håp. I treet ligger opphavet til liv.

Jeg har levd alt jeg kan.

Jeg har gjort mitt beste.

For å leve.

Likevel får jeg ingenting tilbake.

Alt er blitt tatt ifra meg.

Snart har jeg ingenting igjen.

Mindre og mindre for hver dag.

Snart er jeg ingenting.

Jeg vil eksistere, men denne kroppen vil ikke bære meg lenger.

Alene faller jeg sammen.

Ingen andre enn jeg kan kjenne smerten.

Desperasjon.

Frustrasjon.

Jeg kan ikke gjøre noe.

Det er ikke opp til meg.

Jeg kan ikke føle ansiktet mitt lenger.

Jeg antar jeg døde for et år siden.

Noe har tatt del i meg, noe jeg ikke vil skal være der.

Det vil fortsette å spise meg opp til jeg er borte.

Jeg vil aldri bli løslatt.

Jeg elsker kjærlighet. Jeg lever for kjærligheten. Men akkurat nå vil jeg ikke la folk bli glad i meg. Mange blir glde i meg når de blir kjent med meg. Jeg trekker meg tilbake. Jeg vil ikke såre noen når jag går bort. Det er jo det som er i ferd med å skje, tenker jeg.

18-årsdagen er et symbol på at jeg fortsatt er i live.

Min mor mener at grunnen til at alle fine mennesker her på jord blir tatt i fra oss, er at de blir samlet for å lage et bedre sted. Det er en veldig fin tanke. Jeg liker å tenke at det er sånn. For verden er ikke et bra sted. Folk sulter, folk kriger, folk dreper, folk blir syke, folk dør.

Jeg vil bare si til dere at dere ikke må vente på at livet skal bli bedre. Man må innse at man ikke kan få alt man vil her i livet, og av og til opplever man motgang, mer eller mindre. Jeg så hele tiden fremover. Prøv heller å se på hva dere har her og nå, og nyt det. Vær fornøyde, og hvis dere ikke er det, så gjør noe med det. Jeg kan ikke gjøre noe med livet mitt akkurat nå. Jeg har ikke kontrollen lenger. Hvis dette aldri hadde skjedd, ville jeg mest sannsynlig gledet meg til jeg skulle flytte for å studere, for da skulle alt blitt bedre. Kanskje var det dette som måtte til for at jeg skulle få opp øynene? Jeg har i hvert fall fått et nytt syn på livet nå. Jeg håper bare at jeg får en sjanse til.

Jeg setter pris på livet og forsøker å få noe positivt ut av hver dag. Det er ikke alltid så enkelt å glede seg over livet og det en har, men om en leter og søker, så finner en alltid noe.

Tenk å sitte igjen med den følelsen av at du kanskje kan ha reddet et liv. Det må være helt fantastisk. Det er slike ting som gjør livet mer meningsfylt. Uten transplantasjonen hadde i hvert fall jeg ikke hatt en sjanse, og det føltes utrolig bra å bare få muligheten. Donoren gav meg håp.

Mange bruker tiden sin på å bekymre seg for svaret på en eksamenskarakter, mens andre venter på svaret om man får leve eller dø. Verden er urettferdig. For dere som lever, og skal leve et langt og lykkelig liv, vil jeg at dere skal kunne bidra med noe til verden. Tenk på de andre som ikke har det så veldig bra. Bidra. Det er utrolig viktig.

Mange mennesker vet ikke hvor godt de har det. Når vi er friske, og har det bra, bruker vi energien vår på å være misfornøyde. Jeg lurer på hvorfor. For når livet blir snudd på hodet, tenker vi bare på å overleve.