Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Såså, ta nå ikke sånn på vei. Jeg ville bare la deg vite at diagnosen er stilt, og at du fra nå av blir og betrakte som et håpløst tilfelle
" En dikter er et menneske som har lidd et tap likesom alle oss andre, men som ikke kan slå seg til ro med at Gud er død og paradisets porter stengt. Han må skape seg en annen virkelighet som kan forklare, gjenopprette og overstråle hans forfeilede liv. "
"Forfatterinnen Idun Hov har sin egen tone", sto det , " og den likner til forveksling summetonen".
"Aron, sier bestefaren,-du husker nok at vi igår leste om de syv landeplagene som den gjenstridige farao kalte ned over Egypt. Den ene av dem var gresshoppesvermen , den som du så så livaktig for deg at du måtte skygge for øynene med hånden. La oss si den veltet inn over landet i løpet av tre dager. Første dagen kom det 9336 gresshopper , andre dagen 6428 og tredje dagen 4512. Pass nå på, hvor mange gresshopper blir det tilsammen som hjemøkte faraos land ?
- Skal jeg regne det ut i hodet, spør Aron og klør seg i nakken. "
Han stilte som betingelse at den syke ikke skulle søke lege, men helt ga seg over håndspåleggelsens legende kraft. Tro mot sin sanselige natur , nøt han en hver form for berøring, og var pasienten ung og inntagende nok, avsluttet han behandlingen med en rekke langsomme strykninger.
"Og plutselig vet jeg hva det vil si å være senil. Det er ikke å være helt bortre|ist som de fleste tror , det ville jo være en helt salig tilstand. Nei, det er å flakke om i et grenseland,, å balansere på den tynne skillelinjen mellom erindring og ikke-erindring."
"Avdelingen er den lukkede, det vil si at vi er låst inne og overvåkt alle døgnets fireogtyve timer.
Et skarpt neonlys faller ned over oss fra lysrørene i taket, korridorene gjaller som i en svømmehall, i dagligstuen står T.V.-apparatet på fra morgen til kveld ,enten noen sitter der eller ikke. Dette er de fortaptes og de bortkomnes sted, der hele det tekniske apparat vil fortsette å gå sin gang lenge etter alle er døde."
Ingen skriftefar har ennå oppdaget at han bare er en kvart katolikk, som flyter på sine latinkunnskaper og på den hellige sjargong. Han har alltid elsket ritualer, jo flere jo bedre, og Gud blir mange ganger større og herligere når han blir påkalt på latin.
-Det er kanskje en digresjon, ble presten ved og rettet blikket mot dommersetet. - Men den ærede rett kjenner kanskje dikteren Pusjkin og hans inndeling av menneskeheten i tre kategorier. Vi er enten bødler, ofre eller forrædere, sier han. DEt er naturligvis satt på spissen, men noe sant er det likevel i hans iakttakelse. Som ung mann forestilte jeg meg alltid forræderen
stående i midten , som en forsonende instans mellom to ytterligheter.
- Fortsett, pastor Hov, men gjør oss den tjenesten å komme til saken.
- Godt, jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Jeg har tenkt at hvis det forholder seg som Pusjkin sier, da er forræderen det eneste sanne menneske. Heller et nei til begge sider, enn et ja som øver urett eller bøyer seg under åket.