Hvorfor tenker jeg tilbake?
Fordi jeg er trett. Å minnes er å hvile, for å minnes er ikke å handle. Og for å gjøre denne hvilen dypere, tenker jeg iblant tilbake på det som aldri var …

Jewish settlements were established on the land of destroyed and depopulated Palestinian villages. In many cases these settlements took the names of the original Palestinian villages and distorted them into Hebrew-sounding names.

Du har all din tid, vært velsignet langt utover rimelighetens grenser.

Jeg tenkte: Nok en revansj for henne. Hvis frihet ikke er en revansj, er det ikke frihet, det er nå min mening.

«Noe slikt ville du aldri fått se på Piccadilly, jenta mi» påpekte far overfor moren min. «Av og til tenker jeg at disse nettene er verdt det hele. Av og til når jeg våkner om morgenen, tenker jeg på natten som kommer, og å sitte her…»
«Verdt det!» kunne moren min si, lavt, for hva var det han sa? At månen, stjernene kunne rettferdiggjøre den langvarige elendigheten på farmen… Ja, han sa det, og han mente det sannsynligvis også

Det er fordi jeg trodde på tingene og menneskene den gang jeg vandret på disse veiene at de ting og mennesker som de har lært meg å kjenne er de eneste jeg ennå tar alvorlig og som fremdeles kan gi meg noen glede. Enten det nå er den skapende tro som er tørket ut i meg, eller det skyldes at virkeligheten bare kan formes i erindringen, så synes de blomster som man i dag viser meg for første gang aldri å være virkelige blomster.

Sterke menn og pene damer er oftere sinte enn resten av oss. De er også de flinkeste til å løse konflikter til egen vinning. I en forhandlingssituasjon kan det faktisk lønne seg å uttrykke sinne og irritasjon. En nederlandsk gruppe har vist at det rett og slett kan gi bedre forhandlingsresultat. Den personen som den sinte forhandler med, er villig til å gi seg på flere punkter enn om sistnevnte hadde virket fornøyd. En sint person får tydelig frem hvor grensen går for hva vedkommende kan akseptere, og motparten blir forventningsstyrt og mer villig til å nærme seg denne grensen. Sinne oppleves så ubehagelig for omgivelsene at disse vil strekke seg for å tekkes den sinte personen. Urimelige krav går imidlertid ikke gjennom, samme hvor rasende man blir.

Det er en tendens til at kvinner har lav selvtillit på stedssans. Kanskje er det fordi myten om menns overlegenhet innen dette er så seiglivet? Selvtillit er viktig for prestasjon. En studie publisert i tidsskriftet Science i 2006 viste at kvinner som ble fortalt at menn hadde bedre forutsetninger for matematikk, gjorde det dårligere på matematikktester enn kvinner som ble fortalt at kvinner og menn hadde like forutsetninger.

Er menn flinkere til å finne frem enn kvinner? Nei. Forskningsresultater spriker så mye på dette området at det like gjerne kunne vært motsatt. Det eneste det ser ut til at vi med sikkerhet kan trekke ut av forskningen, er at kvinner og menn har ulik strategi for å finne frem. Det gir naturlig nok ulikt utslag avhengig av hvordan studien er designet. Ved virtuell orientering, som i dataspill, viser flere studier at menn får bedre resultater. Dette tolkes imidlertid som en følge av gjennomsnittlig mer erfaring blant menn enn kvinner i bruk av dataspill. Ved orientering i faktisk terreng er resultatet veldig likt mellom kjønnene. Som gruppe virker det som kvinner støtter seg mer på landemerker som høyder, kirkespir og andre fremtredende trekk ved landskapet enn hva menn gjør. Menn bruker i større grad retning enn kvinner, uavhengig av landemerker. Dette er tydelig også når menn og kvinner skal forklare veien. En kvinne ville typisk sagt: "Ta til venstre ved Narvesen, og gå deretter rett frem helt til veien begynner å svinge." Menn ville i noe større grad brukt øst, vest, nord og sør. Fordi kvinner benytter seg av landemerker, har flere studier vist at kvinner i gjennomsnitt er bedre til å finne veien tilbake etter å ha vært på et nytt sted.

De som har denne selvmotsigende blandingen av psykisk utviklingshemming eller autisme og en superutviklet evne, kalles savanter. Det er beskrevet omtrent 50 savanter i verden. En av disse lærte å lese før han lærte å gå. Han hadde et forstørret hode, ingen hjernebjelke mellom venstre og høyre hjernehalvdel og heller ingen lillehjerne. Han ble diagnostisert som mentalt tilbakestående, men han hadde en unik hukommelse. Han kunne lese to sider på en gang, en med hvert øye, og huske alt i detalj. For alltid. Til slutt kunne han gjenfortelle fra 12 000 bøker. Da han demonstrerte dette for filmmanusforfatter Barry Morrow, bestemte Morrow seg for å skrive om det. Fire år senere kom den Oscar-vinnende filmen Rain Man. Den eksepsjonelle mannens egentlige navn var Kim Peek.

Respekten for kvinner, den tror jeg Puskás øvde seg på med min mor. Ellers var det ikke noe han befattet seg med som ungarsk mann.

Det får gå som det går, jeg kommer ikke til å klamre meg krampaktig til min manglende krampaktighet.

Kanskje handler det bare om egoene våre. Hun følte at hun var på grensen til å forstå noe viktig. De kunne falle for helt nye mennesker, eller de kunne ha mot og ydmykhet nok til å rive av et viktig lag av seg selv og avsløre for hverandre et helt nytt nivå av " annerledeshet", et nivå hevet langt over hva slags musikk de likte. Det var som om alle beskyttet seg bak altfor mye stolthet, stolthet som gjorde det umulig for dem å kle seg nakne og vise sitt innerste jeg til en de hadde vært sammen med lenge. Det var lettere å late som om det ikke fantes mer å vise, lettere å la seg falle inn i en kameratslig relasjon der alt fløt lett.

Det var ikke logisk, men jo bedre man kjente noen, desto mer utydelige ble de. Opphopingen av opplysninger fikk dem til å forsvinne. Det var mer interessant å lure på om noen likte eller ikke likte countrymusikk, enn å vite at det var slik eller sånn.

Hvem eier Norge? Er det en straff å ikke få opphold i Norge? Nei. Er det en rettighet å få opphold i et fremmed land? Nei, det er et privilegium. Er det da urimelig å tenke seg at de som bor i et land, som er statsborgere i sitt eget land, faktisk ønsker innflytelse over hvem man skal gi varig opphold og alle rettigheter til?

På det svarar Teodor Fridh:
"Kanske är det livets mening att varje uppväxande släkte gör om alla misstag som det förra gjorde, annars skulle det inte finnas mycket att ta sig för så här sent på jorden.(...)"

Hva kan vi gjøre, etter at de sittende regjeringer har rettsliggjort politikken ved å ratifisere en lang rekke vidtgående internasjonale avtaler? Kan vi gjøre noe som helst etter at politikerne har bundet oss til masten?

Du skal fortelle meg alt. Vi mennesker er historiene våre. Det er slik vi blir nær.

Without vulnerability there is no growth.

— Men nå lå dagen foran henne, og Emily måtte underholde barnet, som ventet seg det.
Katten vandret inn. Josie kjente den og likte den. Katten vandret ut.
«Hvor skal den hen?» spurte Josie, og dette enkle spørsmålet startet det hele: Alt i Emilys liv begynte akkurat da…