du legg armen kring skuldrene mine og
slepper meg aldri,
når fjella ruver milevis over oss, skuggekastande
der oppe mot det iskalde altet, held du meg inntil
deg, all mi sorg og alt mitt sinne kan eg kvile mot kinnet
ditt, tett
inntil meg er du

Legevisitt

Innimellom
synest eg du liknar ein profet
som har stige ned frå fjellet.
Langt over mi verdigheit
skrid du inn i mit vilkårlege kaos.
Der sorterer du det harde
frå det mjuke, og syner
med formanande peikefinger
vegen mot det lova landet.

Hvordan skal du klare å glemme når du ikke har noe foran deg?
Når du ikke har noe foran deg, søker du
tilflukt i fortida.
Du søker tilflukt i en fortid som er skadelig for deg.
Det var enda en ond sirkel.
Broren din var fanga i onde sirkler, det var
onde sirkler overalt.

Og broren din som var så sårbar fra før – han ble helt ødelagt. Knust. I småbiter. Når jeg var alene med ham, prøvde jeg å reparere ham, men
når en vase blir knust flere ganger
visste du det?
når en vase blir knust flere ganger, når den til slutt en grense, et punkt der det ikke lenger er mulig å reparere den, samme hva du gjør.
Ingenting kan holde den sammen lenger.
En dag er det for sent.

De er kommet hit for at sammenhengen med noe De har glemt skal gjøre år som kommer bedre for Dem.

Kjærleik, kva meiner eg no med slikt eit ord, for er det eit ord som ingenting tyder så må det vera det ordet.

Jeg hater hvite plastglass med rød saft. De er alle steder du ikke ønsker å være.

Mørket falt ikke, det var motsatt. Det steg. Hvordan kunne man ellers forklare at himmelen fortsatt var blå, mens trærne og heiene her nede var svarte som natten?

Himmelen var mørkere enn da jeg dro. Mørket kom ikke nedenfra denne gangen, det spredde seg umerkelig ut i de grå skyene, som om en nattens ampulle hadde blitt knust der oppe.

Når dør du? spurte barnet. Og hun svarte: Snart. Men det har du slett ikke noe med. Hvorfor ikke? spurte barnet. Hun svarte ikke, hun gikk ut på knausen og fortsatte videre mot kløften.

Skumringshesten

I det eg steig prøvande over terskelen
til søvnen den første natta,
stod han alt og venta på meg,
ruva som ein blakk fjording lutande
ved grinda, bydde mulen
sin fram til ei grime
eg ikkje hadde for hand.

Kvar nett som følgde, stod
han slik ventande, stor og drønnande,
med tolemotets bumerke i panna.

Kjem du snart,
lydde ropet frå underverda.
Kjem du snart,
lydde ropet frå himmelhøgd.
Kjem du snart,
lydde ropet frå den opplyste korridoren.

De var ikke spesielt imponert av aovjethistoriens ubønnhørlig lover.

Min far var helt av Sovjetunionen.

Men Stalin døde alikavel,og livet fortsatte som før .

Jeg elsker mitt land, men med en underlig kjærlighet:min forstand begriper den ikke. Mitt land.

(… ) der framom meg ser eg omritet av noko som liknar på eit menneske. Eit lysande omrit som blir tydelegare og tydelegare. Ja eit kvitt omrit der i mørkret, der framfor meg. Er det langt framfor meg, eller er det nær meg. Eg kan ikkja seia det sikkert. Det er uråd å seia, ja om det er nært eller fjernt. Men det er der. Eit kvitt omrit. Lysande. Og eg trur at det kjem gåande imot meg. Eller gåande. For det går jo ikkje. Det kjem liksom berre nærare og nærare. Og omritet er heilt kvitt. No ser eg det tydeleg. Ja at det er kvitt. Kvitleiken. I det svarte mørkret blir han så tydeleg.

Kongressen skal med det samme vi har overtatt makten gjennemføre sådanne forandringer i grunnloven at a)Presidenten skal ha myndighet til å foranstalte og gjennems føre alle nødvendige forholdsregler for å lede landets styre igjennem denne krisetid; b) Kongressen alene skal tjene som rådgivende instans og henlede Presidentens og hans medhjelperes og statsråders opmerksomhet på påkrevde lover, men ikke vedta dem forinnen den får fullmakt av Presidenten til å gjøre det; og c) Høiesterett øieblikkelig skal berøves adgangen til å motvirke noen som helst avgjørelse av Presidenten, hans personlig opnevnte hjelpere eller Kongressen, ved å erklære den for grunnlovsstridig eller ved en hvilken som helst annen domsavsigelse.

Den lærer eller den student ved Jesaia som på noen som helst måte, offentlig eller privat, på trykk, i skrift eller ved muntlige ord fremkommer med nedsettende kritikk om de militære øvelser ved Jesaia College eller ved noen annen høiskole i de Forente Stater, eller om de enkelte staters milits, den føderale armé eller noen officielt aners kjent militærorganisasjon i dette land, skal være hjem fallen til øieblikkelig fjernelse fra Jesaia College. Og den student som med fyldestgjørende bevis bringer til rektors eller noe styremedlems kunnskap noen nedsettende kritikk av en hvilken som helst person som på noen måte er knyttet til høiskolen, skal dette regnes særlig til gode blandt hans kvalifikasjoner efter treningskurset, likesom det skal regnes ham til gode ved hans eksamen med et ekstra pointtall.» Hvad skal vi gjøre med en fascisme som eksploderer så fort?

Husk hvordan de politiske lutefisker i diverse stater var lydige da William Jennings Bryan som hadde lært biologi av sin fromme gamle bestemor, etablerte sig som fagmann i naturhistorie og fikk hele verden til å le sig syk ved å forby å undervise i evolusjonslæren!... Husk på alle ekstratogene med folk som vilde se på lynching! Aldri skje her?

Jeg beundrer ikke hver eneste ting som er gjort av Tyskland og Italia; men det får vi nå innrømme dem at de har vært ærlige nok og realistiske nok til å si til de andre nassjoner: «Vil du bare se til å passe dine egne saker! Vi har styrken og viljen, og for den som har disse guddommelige egenskaper, er det ikke bare en rett, men en plikt å bruke dem!» Ingen i Guds verden har noensinne elsket en svekling - ikke engang sveklingen selv!