Brødrene Karamasov 3. Bd. 20

av (forfatter) og Geir Kjetsaa (oversetter).

Solum 1994 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.25 (24 terningkast.)

86 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

sangvins eksemplar av Brødrene Karamasov 3. Bd. 20

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Skjønnlitteratur, ut

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boken forteller om forholdet mellom den fordrukne gamle Fjodor Pavlovitsj og hans fire sønner. De har alle arvet farens trekk, men på forskjellig vis. Dmitrij er den lidenskapelige, Ivan den intellektuelle, Aljosja den religiøse og Smerdjakof den avstumpede.

Omtale fra forlaget

Boken forteller om forholdet mellom den fordrukne gamle Fjodor Pavlovitsj og hans fire sønner. De har alle arvet farens trekk, men på forskjellig vis. Dmitrij er den lidenskapelige, Ivan den intellektuelle, Aljosja den religiøse og Smerdjakof den avstumpede.

Bokdetaljer

Forlag Solum

Utgivelsesår 1994

Format Innbundet

ISBN13 9788256008575

EAN 9788256008575

Serie Dostojevskij, F. Samlede 1-29 (20)

Genre Klassisk litteratur

Omtalt tid 1800-tallet

Omtalt sted Russland

Språk Bokmål

Sider 358

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

11 8 5 0 0 0

Bokomtaler

Etter å ha lest igjennom tredje og siste bind i dette verket sit eg att med ei kjensle av å ha vært på ein festmiddag utan å få med meg kva hovudretten var. Jaudå, det var god stemning, eg kosa meg godt saman med dei andre, festsalen var overdådig pynta, der var mykje godt å drikke, og eg veit at eg åt godt også. Men kva var det eigentleg eg åt?

Store delar av band tre dreier seg om freistnadar på oppklaring av drapet på Fjodor Karamasov, far til brødrene Karamasov, og om rettssaka mot Dmitrij (Mitja], ein av brørne som har frykteleg mange bevis peikande mot seg. Broren Ivan og den moglege broren frå eit utanomekteskapleg forhold, Smerdjakov, får også ein del plass i denne boka. Eit høgdepunkt er når Ivan er sjuk og møter djevelen i ein feberfantasi. Eller var det eigentleg ein feberfantasi?

Ein ting eg ikkje greier heilt å få taket på, og dette gjeld heile verket, er alle faktene. Det nyttast store ord og vidløftige fakter når ein t.d. skal gjere greie for kjenslene sine, det blir noko teatralsk over det heile. Er dette typisk russisk? Eller er det typisk 1800-tal? Eller er det berre eit grep frå forfattaren, kanskje er tanken at desse faktene i større grad skal setje i sving lesaren sine kjensler? Det fungerer berre sånn passe for min del.

Så, etter å ha fullført ei av verdens beste bøker, kva sit eg att med? Reit bortsett frå kjensla av å vere nøgd med seg sjølv? Denne kjensla kan nok trygt tynnast ut med kjensla av at ein ikkje har fått med seg alt. Kanskje må eg lese boka mange gangar før eg eventuelt innser at den er ei av verdens beste. Men det er ikkje så veldig viktig for meg å bli overtydd om det, så det er stor sjans for at eg nøyer meg med denne eine gangen. Og denne gangen las eg den saman med gretemor sin lesesirkel, diskusjonstråden om boka er her.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Nei, ærede jury, andre får bare ha sine Hamleter, vi russere har nok med våre Karamasover!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

[...], men et vakkert minne fra barndommen er kanskje den aller beste oppdragelse.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Mitja tok frem en papirlapp fra vestelommen og leste:
- "For å løse dette problemet, må man først og fremst stille sin personlighet i motsetning til sin virkelighet." Forstår du det?
- Nei, det forstår jeg ikke, sa Aljosja.
Han så nyskjerrig på Mitja.
- Ikke jeg heller. Dunkelt og uklart, men til gjengjeld klokt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dere skal vite at det finnes ikke noe høyere og sterkere, og sunnere og nyttigere for livet fremover enn vakre minner, og især dem som man har fått med seg alt fra barndommen, fra hjemmet. Dere hører meget om oppdragelsen, men jeg skal si dere at en eller annen slik vakker, hellig erindring, bevart fra barndommen av, den er kanskje nettopp den beste oppdragelse. Får et menneske mange slike minner med seg ut i livet, da er det frelst for livet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Dette er skjønnlitterære bøker jeg har arvet etter ei som stod meg nær. Savnet etter henne er stort, og jeg satte veldig pris på å få disse etter henne. Fortell meg gjerne hvilken du ville ha begynt med...


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Brødrene Karamasov 2. Bd. 19" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Brødrene Karamasov 1. Bd. 18" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Opptegnelser fra det døde hus 2. Bd. 4" av Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij
  • "Idioten. Bd. 2" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Idioten. Bd. 1" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Onkels drøm. Bd. 16 - av byen Mordasovs annaler" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Fjodor Dostojevskij - et dikterliv" av Geir Kjetsaa
  • "Islands Klokke"
  • "Forbrytelse og straff. Bd. 2" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Multelandet" av Sara Lidman
  • "Samlede noveller" av Alexander L. Kielland
  • "Jentespranget" av Sigbjørn Hølmebakk
Alle bokanbefalinger for dette verket