Jakob Lund Klausen
Uvitenheten
av Milan Kundera (forfatter) og Kjell Olaf Jensen (oversetter).
Cappelen 2006 Heftet
Kjøp boken hos
Jakob Lund Klausens eksemplar av Uvitenheten
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Uvitenheten er historien om to tsjekkiske emigranter, Irena og Josef, som tilfeldig møtes på flyplassen i Paris da de begge er på vei hjem til Praha etter tyve års utlendighet. Irena gjenkjenner raskt Josef som sitt livs tapte kjærlighet, og de avtaler å treffes noen dager senere, etter å ha unnagjort familiebesøkene. Josef kan på sin side ikke huske å ha truffet Irena før, men blir umiddelbart sjarmert av henne, og identifiserer seg straks med hennes følelse av å være en fremmed i sitt eget land. Verken stevnemøtet eller det som skulle være Den store hjemkomsten, blir helt som Irena hadde håpet. Uvitenheten er en sterk og vakker bok om eksil – ikke bare i form av fremmedgjøring overfor fedrelandet, men også som en mellommenneskelig tilstand. Det er en bok om hva som knytter oss til steder og mennesker, men også en bok om det vi ikke vet, det vi ikke ønsker å vite, og det vi har glemt eller misforstått fullstendig. Milan Kundera (f. 1929) begynte å skrive i hjemlandet Tsjekkoslovakia, men emigrerte til Frankrike i 1975. Han regnes som en av Europas største samtidsforfattere, og flere av bøkene hans har oppnådd status som moderne klassikere.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788202257712
EAN 9788202257712
Språk Bokmål
Sider 148
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 8 5 1 0 0
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
When people spend a lot of time together they assume they know each other. They don't ask themselves any questions and they don't worry about it. They're not interested in each other, but it's completely innocent. They don't realize.
I imagine the feelings of two people meeting again after many years. In the past they spent some time together, and therefore they think they are linked by the same experience, the same recollections. The same recollections? That's where the misunderstanding starts: they don't have the same recollections; each of them retains two or three small scenes from the past, but each has his own; their recollections are not similar; they don't intersect; and even in terms of quantity they are not comparable: one person remembers the other more than he is remembered; first because memory capacity varies among individuals (an explanation that each of them would at least find acceptable), but also (and this is more painful to admit) because they don't hold the same importance for each other.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
