Constance samlet på fingerbøl. Hun lette alltid etter ulike typer og varianter, av metall eller porselen, på reisene sine, særlig i utlandet, og nå var det som om hun hadde tatt på seg noen av disse under elskovsakten. Fingertuppene føltes annerledes når hun berørte den nakne huden min, de hadde blitt kjølige.

Forholdet vårt startet i bagasjerommet på en Volvo 245, for så å forflytte seg til en leilighet på 245 kvadratmeter bak Slottet.

Det var derfor litt overraskende for min del da jeg leste Naturpanelets rapport, som slår fast at overutnyttelse av arter - hovedsaklig gjennom høsting og jakt - er en av de største årsakene til naturtap globalt. (...)
Det finnes mange arter som sjelden assosieres med matauk, som blir skutt hvert år. I jaktsesongen 2022-2023 ble det, for eksempel, felt 1180 ekorn, nærmere 3000 troster og over 4000 nøtteskriker, viser tall fra SSB. I samme sesong ble rødrevens bestand redusert med nesten 20 000, beveren ble redusert med 1330 individer, og over 14 000 harer - som er kategorisert som "nesten truet" - ble også skutt.
Samtidig opplever vi at rypetallene er så lave at det i mange fellesområder er innført jaktforbud de siste årene. Jeg har snakket med rypejegere som gjør det de kan for å ta livet av flest mulig rødrev og kråkefugler for slik å beskytte rypebestanden - slik at de i sin tur selv kan skyte rypene. Dette skyte-for-å-skyte-paradokset er tydelig: I et forsøk på å redde en art vi verdsetter, øker vi presset på andre arter i håp om å balansere et skjørt økosystem med geværløpet. Men vi kan ikke skyte oss til biologisk mangfold.

Rovdyr som ulv holdes på et kritisk truet niva. Denne politikken skaper dårlige livsvilkår og gjør det vanskelig for bestandene å klare å vokse seg ut av innavlsproblematikken. (...) Vi skal på den ene siden ha ulv her i landet, men på den andre siden skal vi ikke gi ulvene de livsvilkårene de trenger for langsiktig overlevelse. Det er som å være for bevaring og for desimering av truede dyr samtidig. En slik politikk handler ikke først og fremst om å sikre en gunstig bevaringsstatus for ulv, eller sørge for å få populasjonen opp på et nivå hvor arten ikke lenger er kritisk truet - det er kun snakk om å forhindre total utryddelse av ulven. Dette kan ikke forsvares ut fra et etisk perspektiv. Som selvutnevnte forvaltere av naturen har vi et ansvar for å sørge for at alle arter har gode livsbetingelser, og ikke utelukkende ivareta artene som vi finner praktiske og problemfrie for oss.

Motsetningsforholdet er likevel åpenbart når vi både skal være i verdenstoppen i petroleumsproduksjon og i det grønne skiftet samtidig. (...)
Det synes som om begrepet "det grønne skiftet" må assosieres med vårt umettelige behov for økt produksjon av alt, i en hastighet uten sidestykke: mer energi, flere mineraler og metaller, ny teknologi og industri. Samtidig blir redusert forbruk neglisjert. Denne metoden er dømt til å feile.
I den nylige Nature-rapporten "Diverse values of nature for sustainability" argumenterer forskerne kraftig mot en ren markedsbasert verdisetting av natur for å adressere natur- og klimakrisen. Det er det ensidige søkelyset på økonomisk vekst og kortsiktige gevinster som har ført oss inn i både klima- og miljøkrisen og den pågående masseutryddelsen av arter. Vi forbruker i dag nesten dobbelt så mange av jordas ressurser som i 1980-årene. På grunn av ødeleggelsen av naturen lider 3,2 milliarder mennesker. Forfatterne av rapporten argumenterer for at det må på plass en radikal endring i tilnærming, hvor natur og klima ikke alltid blir ofret til fordel for profitt. Forskerne slår fast at det er essensielt at beslutningstakere vurderer mer enn bare markedsverdier. Også naturens bidrag til våre sosiale, kulturelle og åndelige liv må reflekteres i de politiske og økonomiske beslutningene. Vi må bort fra kortsiktig økonomisk gevinst som hoveddrivkraft bak beslutningene vi tar. (...)
I vår iver etter å bygge oss ut av klimakrisen, er det lett å glemme at det er vi som har svekket naturens evne til å stå imot klimaendringene. Det har vi gjort nettopp ved å bygge ned, endre og overutnytte naturen.

Det fine med å være deprimert er at du slipper å ta hensyn til andre mennesker. Du kan si hva du vil og gjøre hva du vil og melde deg ut i det øyeblikket du føler at noe blir vanskelig. Hvis du vil ligge hjemme hele dagen, har folk bare å respektere det. Du kan ingenting for at du føler som du gjør, og når du i et lyst øyeblikk får for deg at du er klar for tilværelsen igjen, må alle kaste det de har i henda og se deg, høre på deg, for alle skal være glade for at du er glad, og det som gjorde Svein mest glad under depresjonen, reint bortsett fra å snakke om egne plager, det var hvis han hørte om andre som sleit.

Genetikk er bare det moderne samfunnets åndsfattige ord for skjebne. Våre forfedre trodde at skjebnen vår ble bestemt av nornene, trollkvinner eller gudinner som bokstavelig talt holdt livet vårt i sine hender. Ved foten av verdenstreet Yggdrasil satt de og spant skjebnetråden på rokken sin, og hersket gjennom den over både fortid, nåtid og framtid. I dag har vi erstattet skjebnen med gener, arvestoff som ikke bare bestemmer hvordan vi ser ut, men også hvem vi blir til.

Fyllesjuke er noe av det vakreste med fylla, fordi det er en av få ting i livet som faktisk er rettferdig. Drikker man for mye, blir man straffet dagen derpå.

I løpet av 1300-tallet, det siste århundret uten trykkpressen, ble det produsert 2,7 millioner bøker i Vest-Europa - på 1500-tallet er tallet oppe i nesten 220 millioner. Det er altså rundt åtti ganger så mye, men det stopper ikke der. Takket være billigere papir, forbedret teknikk og bedre leseferdigheter fordobles dette på 1600-tallet, til drøyt 500 millioner bøker, og på 1700-tallet når antallet nesten en milliard.

Jeg leter etter oppskriften som gjør det mulig å koke reduksjon på summen av kvinnelig erfaring, reduksjonen skal på omhyggelig vis frysetørres til buljongterninger og løses opp I varmt vann når det virkelig trengs.

kunsten å la seg avvise uten å miste verdigheten
det går jo ikke, det vet alle som har prøvd

vennskap er faenmeg like utmattende som et
foreningsverv

nei takk, vi er ikke helt der
sa jeg
og da fniste hun begeistra
vi trivdes der i hjørnet
avdelingen for sarkasme og syrligheter
rådet for konspiratoriske sammensvergelser
foreningen for hatefulle ytringer
å! dere åndsforlatte kjernefamiliefitter med
predestinerte middelklasseliv
vik fra oss!

Foran dem på bordet sto to øl og en skål potetgull, alt sammen tømt, og av måten de ustanselig slikket seg om munnen og jobbet med tungen for å fremprovosere en anelse spytt i munnhulen kunne jeg dedusere at ølet hadde tatt slutt før potetgullet og at de hadde fortsatt å spise likevel (...)

Noen ganger er sannheten en god avledningsmanøver.

"To som starter med å få frem det beste i hverandre," sa hun, "og slutter med å få frem det verste."

Neste morgen var det enda flere opprop i avisene. Spalte etter spalte med antastede kvinner, vanlige og uvanlige navn. Matilda leste dem alle, lurte på hvem de var, hva slags liv de levde, og på hva galt hun hadde gjort som ikke kunne komme i betraktning for en slik liste.

Tilbake på gamleveien går jeg inn under en lyktestolpe, hvor slapset i grøftekanten glinser grått som usunn sæd. I lyset ser jeg hva jeg har notert i skriveboken mens jeg ruslet og sprang: "TO DO: kjøp sjokolade, gulrot, vin og tanntråd, voks leggene og farg øyenbrynene." Ikke så dypsindig, men presist.

Jeg ble paff av skam. Ingenting er så ydmykende som å bli tvunget til å se seg selv utenfra i øyeblikkene der iveren visker ut skillet mellom innside og utside.

Resultatet er en total utstøting. Fremmedlegemet som irriterte slimhinnene blir naturligvis skutt ut som en jagerflypilot, men det er ikke det eneste som blir blåst avgårde. I en stakket stund blir alt katapultert ut av kroppen av trykkluftsbølgen - et lite sekund vet du knapt hvem du er.

I sekundet etter et nys har man ingen bekymringer, da er man bare et fortumlet pattedyr som kjenner på en altomfattende lettelse. Ingen tenker på rentebanen etter et nys. Ingen tenker på global oppvarming, på innleveringsfrister, på hva de skal ha til middag.

Der og da er det kun deg. Og kosmos.