Men tro du meg, det er flere ting i himmelen og på jorden enn det som kan forklares i et dokument utstedt av mennesker.

Det er mer ved livet enn jobb og rikdom. Men det er noe du kommer til å oppdage etter hvert, tilføyde hun.

La mine tanker komme til deg når jeg er borte, som den siste hildringen av solnedgangen på randen til stjerneklar stillhet. ( Rabindranath Tagore, Stray birds)

Den veldige steinen. En gang , for flere millioner år siden, ble den til. Også steinen har sin fødsel. Og fuglene, øyenstikkerne og mosen.
Å skape liv. det er den helligste gjerningen. Det har jeg alltid visst. det har vært uoppnåelig for meg . Nå er det kanskje en mulighet , også for meg .
Også jeg ble til en gang. Flere millioner år gikk uten at jeg fantes. Så fantes jeg. I den store sammenhengen er livet mitt ikke mer enn en stjerne som glimtet litt, i alt det store blåsvarte, før den sluknet igjen. Men jeg fikk i det minste være til en liten stund.

I det siste har jeg begynt å undre på om det er mulig å leve et helt liv uten å ta del i det. Og livet ditt står der , som et par sko i hallen, og blir aldri brukt til noe.

Alle superhelter er annerledes. Og hvis superkrefter var normale, ville alle hatt det.

Å være spesiell er den beste måten å være annerledes på.

Å endre minner er en fin superkraft.

"Jeg tror det er sånn: Det smeller. Før eller senere smeller det i alle liv. Smeller verre enn vi kunne forestilt oss. Og alle løper. Det er bare naturlig. Hva annet skal vi gjøre? Klart vi løper. Det smalt jo. Hørte du hvor jævlig det smalt? Og bakken rister og alt brenner og kanskje smeller det en gang til hvis vi blir stående - så løp! Løp som faen. Løp for livene våre. Og jeg løp tilfeldigvis inn i armene til Cielo og inn dørene i dette huset. Og du løp en annen vei."

I 2014 fyller den norske grunnloven 200 år. Grunnloven er selve fundamentet for staten Norge og dens historie - som mange oppfatter som uskyldig, harmonisk og inkluderende. I læreboken for ungdomsskolen Kosmos heter det at "Siden vi fikk Grunnloven har den vært et vern for folk og land."

Fordi Norges menneskerettighetsbrudd og overgrep ikke blir nevnt i jubileumstaler, finner vi det nødvendig å skrive en bok med et systematisk fokus på de mørkere sidene av Norges nyere historie. Det er en god menneskelig egenskap å lære av sine feil, men dette forutsetter at vi først erkjenner de feilene vi har begått, og ikke minst oppfordrer til ettertanke midt i selvhyllesten som en feiring av grunnlovsjubileet gjerne bringer med seg.

Dette internasjonale tankegodset nådde også Norge i denne perioden. Etter inndelingen av mennesker i raser, oppsto videre ideer om at noen raser var overlegne andre raser, og at dette overlegne genmaterialet måtte beskyttes og bevares. Forskjellige mennesketyper måtte derfor holdes fra hverandre, slik at arvematerialet ikke ble degenerert. Dette ble kalt eugenikk, eller rasehygiene.

Guds veier er uransakelige, og noen ganger kan man ikke se veien før man begynner å gå.

Å samle opp kjærlighet betyr lykke, å samle opp hat betyr ulykke. den som ikke får øye på døren til problemene, kan komme til å la den stå åpen, og dermed kan tragediene smette inn.

Dødens mektigste kraft er ikke at den kan få folk til å dø, men at den kan få menneskene som blir etterlatt, til å ville slutte å leve.

Når noe fryktelig skjer, sier folk i den virkelige verden alltid at sorgen blir mindre enn tiden, men det er ikke sant. Sorgen og savnet er konstant, men hvis vi alle var nødt til å gå rundt og bære på den resten av vårt liv, ville ingen noensinne holde ut noen ting i det hele tatt. Tristheten ville lamme oss. Så vi pakker den til slutt bare i kofferter og finner et sted å plassere den.

Man kan være glad i mormoren sin i mange år uten egentlig å vite noe om henne.

Usannsynlige katastrofer får fram usannsynlige ting i mennesker, usannsynlig sorg, usannsynlig heltemot.

Det er noe spesielt med huset til en mormor. Man husker alltid hvordan det lukter.

Det er det aller største privilegiet et barnebarn kan ha, å vite at noen står på din side, alltid, uansett. Til og med når du tar feil. Spesielt da, faktisk.

En morgen finnes det ikke lenger noe i morgen.