Å lesa skjønnlitteratur som biografi er å bryta den innebygde sjangerkontrakten mellom forfattar og lesar.

"Det største problemet er forventningen til livet", sa han. "At det skal være friksjonsløst lykkelig. Vi vil helst tro at psykisk lidelse er noe som tilhører unntakene."

Jeg tror jeg har tenkt denne scenen i filler gjennom alle årene som har gått. Jeg har spilt den av i hodet om og om igjen. Helt til VHS-båndet floket seg og DVD-en ble full av hakk og riper.

Var det noe i hele verden man stolte på, så var det sin Mors kjærlighet. Maren hadde forrådt den kjærligheten. Det måtte Oda og hun selv leve videre med.

Det er når du er alene om beslutningene at du løper størst risiko for å gjøre feil.

Det er i forandringens øyeblikk at erkjennelsen skapes. Et skritt inn i en ny tilstand, endrer alt.

I dette øyeblikket sto det klart for meg at selv om problemene våre kanskje blir mer alvorlige når vi blir voksne,vil reaksjonene og holdningene vi møter dem med, ofte være omtrent de samme som de har vært helt fra den dagen vi ble født.

I dette dyrebare øyeblikket av evigheten som vi delte - en verden uten regler eller konvensjoner, og uten noe samfunn som fortalte oss hvordan vi måtte oppføre oss eller hvem vi kunne elske - var det ingen av oss som snakket om fremtiden. Vi levde simpelthen i øyeblikket, og vi nøt hver sekund av det.

Vi er alle en del av Gud. Det er litt av ham inne i hver og en av oss.

Som du vil lære på din vei gjennom livet, min datter, kan alle evner brukes både til godt og vondt.

Men hver gang du er usikker på hvilken vei som vil være den riktige for deg, ber jeg deg om å lytte til den intuisjonen du har fått i gave. Den kommer aldri til å svikte deg.

Men som du etter hvert vil lære deg i livet, vil ingen som virkelig har elsket deg, være langt borte fra deg.

Husk at våre kjære alltid er sammen med oss, selv om vi ikke kan se dem [...]

Og ekte vennskap, som omfatter kjærlighet, lojalitet og tillit, er en meget sjelden og dyrebare ting.

Et av mine yndlingssteder i palasset var det kjempestore biblioteket som inneholdt uvurderlige førsteutgaver skrevet av berømte forfattere verden over. Glassskapene der bøkene sto, var alltid låst, de var bare en imponerende prydgjenstand, enda en utsmykning, og jeg tvilte på at noen av bøkene noen gang var blitt tatt ned og lest i løpet av alle de årene de hadde stått der. Jeg pleide ofte granske hyllene der, og fingrene mine klødde etter å ta frem en bok og holde i den. Jeg måtte nøye meg med de medtatte eksemplarene av stormfulle høyder, Oliver Twist og Shakespeares Hamlet som den engelske privatlæreren hadde hatt med seg fra England. Gjennom de lange, fredelige ettermiddagene leste jeg dem om og om igjen.

Noen mennesker sier de skulle ønske at de kunne se inn i fremtiden. Men når jeg tenker tilbake på dette øyeblikket av ren, barnslig uskyld, da Indira og jeg lå i gresset med hele livet foran oss, er jeg glad vi ikke hadde den evnen.

Men vær forsiktig, Anni min, for mennesker er sammensatte skapninger, og sjelene deres er ofte grå, ikke svarte og hvite. Der du tror at du kommer til å finne godhet, finner du kanskje ondskap også. Og der du bare ser ondskap, er det kanskje noe godt i tillegg.

Allerede som ganske ung lærte jeg at livet ikke er rettferdig. Det var en lærdom jeg skulle komme til å bære med meg resten av livet.

Hadde alle mødre en innbygget sjette sans når det gjaldt barna deres?

Det bør alltid være balanse i livet, og du må prøve å finne balansen i ditt liv. Da vil du nok også finne den lykken du søker.