Jeg vet at på Facebook er det glansbildeversjonen vi viser fram, en redigert og stylet utgave av livet.

Alle mænneska bær på hendelsa som dæm gjerne skulle vært foruten, men uten de dårlige opplevelsan vet man ikke å verdsette de gode. All erfaring - god som dårlig - e med på å forme et mænneske.

Vi møter motgang og sorg, tror at livet er over. Men på merkelig vis klarer vi oss likeel. Dagene går, nye hendelser kommer og går, og brått er den største sorgen lagt bak oss.

Men ingen sorg og ingen redsel var lik. Hver og en var særegen. Forskjellig for hvert menneske.

[…]Men døm ingen før du veit sannheta.

Å komme seg videre betyr ikke å komme seg bort. Det betyr å komme seg fremover, og det gjelder oss alle, til en ukjent, noen ganger skremmende og alltid uforutsigbar ny vei i livet.

Men kjærlighet kan utføre mirakler.

Noen ganger gir livet oss øyeblikk som er så klare og levende at de er umulig å overse, øyeblikk da situasjoner plutselig utkrystaliserer seg, slik at når du tar et valg, gjør du det ikke av frykt, eller håp, men ut fra urokkelig tro på at det er det eneste riktige å gjøre.

Rart det der med kjærlighet - de som nekter å riskere hjertet sitt, risikerer hjertet sitt.

Det er interessant hvordan enkelte hendelser endrer livet, hvordan ett øyeblikkk kan markere et tidsskille, sånn at når man snakker om det, er det et før og etter.

For hver gang du sier stakkars meg, tell alle grunnene du har for å være takknemlig, og gang dem med tre.

Det finnes ingen riktig ord for feil person.

Livet er så uforsigbart, så skjørt, vi vet ingenting om fremtiden.

Livet blir ganske mye fattigere når du mister den personen du kjenner aller best. Omtrent så enkelt og omtrent så vanskelig er dette.
- Jo Vederhus

Moren hadde en gang sagt til henne at noen av de menneskene du møter, skal være en del av livet ditt så lenge du lever (...)

Det er noen virkelige fæle mennesker i verden. Ruby ga henne klem. Men det er mange snille og gode mennesker også. Og jeg vil helst tro at til syvende og sist er det flere som er gode enn fæle.

Av og til må man tro på noe selv om man ikke kan se det.

Kanskje ville det alltid være slik når man elsket noen så høyt- denne følelsen av at uansett hvor mange timer man fikk sammen, ville det aldri være nok.

Men hva er egentlig julestemning?. Er det ikke rart hvordan man vet så godt hva det betyr å ha julestemning, men så er det likevel så vanskelig å beskrive følelsen?

"Noen sier at myke pakker er kjedelige,men det er jeg ikke enig i. Ingen pakker er kjedelige. Det er jo det som er så bra med pakker. At bare fordi noe er pakket inn, så blir det spennende. Først når pakken er åpnet ser man om den er kjedelig eller ikke, og da er det ikke lenger en pakke. Derfor er det helt feil å si at myke pakker er kjedelige, synes jeg".