Ikke noe er så virkningsfullt som å dra tilbake til et uforandret sted, for å finne ut av hvordan du selv har endret deg. (Nelson Mandela)

Vi skjønte ikke at vennskap er større og sterkere enn den tiden vi tilbringer sammen. Det lærte vi den første sommeren.

Slik som det varmet. Et lyspunkt i alt det mørke. Det var bygda på sitt beste. Når ulykken rammer, stilles det opp. Det skulle heller ikke glemmes. Ragna og Bjarne hadde syv barn, hun skulle ha mer enn nok med sitt eget slit.

Jeg har ikke kjent henne lenge i det hele tatt, men bare å se på henne kjennes riktig. Å være sammen med henne er som ... å komme hjem. Det gir kanskje ikke mening for andre, men det gjør det for meg.

"Du er farlig" sier han. Hvorfor det? "Fordi du får meg til å tro på det umulige"

Vi kan dett død om her vi står, av slag eller hjartesvikt eller noko anna. Men ein kan ikkje tenkje slik, da vert det jo ingen meing i å leva, Maren.

Den kjærligheta,sa han lavt. Det beste og det verste en kan oppleve. Verd å slåss for, meiner no e, sa Trond og la armen om Maren. Verd å vent på, verd å gråt for. E seier som det står i salma: Å leva, det er å elska, det største di sjel kan nå.

Det er ei meining med alt sa eldre folk gjerne når noe vondt skjedde.Maren var ikke enig i det. For henne fantes det ingen mening i at Erlend og Thorleif brant inne, eller at Sigrid og det ufødte barnet nå lå i den hvite kisten oppe ved alterringen. Hvor var meningen med slikt?

Enn om ho ikkje forstår at e elskar ho høger enn mitt eige liv? At e har elska ho fra før ho kom til!. E lyt sei ho det, i alle fall. Nei, det skal du ikkje set. Trond strøk henne gjennom håret. Du skal leva slik at ho forstår det, Maren min, uten at du treng å sei det. Da vil ho tru det - før eller sida.

Hva har ikke et menneskes hender vært med på gjennom et langt liv ? Hva har vi ikke holdt oss fast i ? Grepet om, eller støtt bort fra oss ?

Noen tror på skjebnen, andre ikke. Fra tid til annen kan det synes som om vi er bundet med tråder til usynlige hender som styrer oss. Men vi er sannelig ikke født til et liv som marionetter. Vi kan gripe trådene selv og sette kursen egenhendig ved hver eneste korsvei, eller ta en avstikker inn i det ukjente langs hver eneste lille sti.

(Forord av Thor Heyerdahl, 1986)

Historien som utspiller seg foran nesen vår skulle være den klareste, likevel er det den som går fortest i oppløsning for oss. Vi lever i tiden, den binder oss og definerer oss, og tiden skal jo måle historien, ikke sant? Men dersom vi ikke kan forstå tid, ikke kan fatte dens mysterier av takt og bevegelse, hvilken sjanse har vi da med historien - selv vår egen lille, personlige, stort sett udokumenterte bit av den?

Det er få gode tall om tvangsekteskap. Familien utøver ikke nødvendigvis fysisk tvang, men det psykiske presset kan være så stort at datteren eller sønnen gir etter

Jeg har offentlig støttet homofiles sak i Islam. Mange meningsmotstandere sier at jeg ikke får uttale meg og mener at jeg ikke er en ordentlig muslim. Men jeg tror at når jeg, en åpen og liberal muslim, bidrar, så endres oppfatningen om at muslimer er sånn og sånn. Jeg har venner som er ateister, og som ikke trodde det fantes muslimer som meg. Nayab vil vise fram at det finnes ulike tolkninger av Islam.

Enhver lesning er en tolkning med et utgangspunkt. Utgangspunktet har alltid en historisk kontekst og et kjønn.

Fordi ideen om hva som er den <<beste>> meningen endrer seg gjennom historien, må vi være åpne for å tolke Koranen på nytt i lys av nye innsikter, sier Barlas.

Kanskje lykken rett og slett handlet om de små oppturene[...]

Kanskje lykken ikke trengte å handle om de store,skjellsettende opplevelsene, eller om at absolutt alt i livet skulle falle på plass. Kanskje det handlet om å samle sammen en bunt av små gleder.

Ikkje sørge over dagen i går, og ikkje frykte for morgondagen. Vi må leva no. Nyt livet,kjærligheta og løkka mens vi har den.

Vi mennesker har de egenskapene vi trenger, vi må bare lære å få tilgang til dem.