Men alle har si eiga dør. Og alle vil få sitt indre menneske ut om døra.

Er det heilt sikkert at eg aldri, aldri får sjå han mer? ja, det er sikkert, svarer Mamma. Men på ein måte er ikkje Rune Borte likevel, for viss vi tenkjer på han, kan vi liksom sjå han inni oss. Og då kan vi snakke til han også. Kjenner du det? Jo, Sara kan godt kjenne at ho ser Rune inni hovudet sitt. Særleg når ho knip att augene. Ho ser han smiler, og at han er akkurat slik som før. Kor bra! seier Sara glad til Mamma.

Du blir eldre og mer erfaren etter hvert, vet du. Overbevisningene dine får et sterkere fundament som resultat av forståelsen, studiene og kunnskapen du selv skaffer deg [...]

Inne i det lukkede rommet var de seg selv, sitt virkelige jeg.

Av alle våre fiender er virkeligheten den mest utspekulerte. Den retter sine angrep mot den delen av vårt hjerte hvor vi minst venter dem, og hvor vi ikke har forberedt noe forsvar.

En elev er som et frø i en hage. Uten en dyktig gartner kan planten aldri nå sin fulle skjønnhet.

Det er en edel, rettferdig og upartisk side ved tingenes orden, dette at sykdom og sorg riktignok smitter, men intet i verden er allikevel så uimotståelig smittsomt som latter og godt humør.

Hvis jeg var en bok, ville jeg innvie leserne i mine eldste og dypeste hemmeligheter.

Julaften er iallefall verdens største bursdagsselskap, for alle mennesker i hele verden er invitert til selskapet. Derfor varer også festen i mange tusen år.

Alle skal være glade, alle skal synes det er morsomt med jul, ellers er det noe som blir ødelagt for Marikken.

Hver en dag, hva skjebnen enn meg sender
fins en trøst, den skal jeg alltid ha:
All ting hviler i min faders hender,
skulle jeg som barn vel frykte da.

Hvis vi visste alt om fremtiden, ville meningen med livet vært borte.

Sume menneske døyr på grunn av det som er utanfor dei. Andre døyr fordi dauden er i dei frå gamalt av og låser seg om blodårene deira innanfrå. Dei døyr alle. Kvar på si vis. Sume fell i golvet midt i et setning. Andre takkar fredfullt for seg i ein draum. Sloknar då draumen, slik som når ein film ikkje vert projisert på lereftet lenger? Eller skifter draumen berre form og får nytt ljos og nye fargar? Og legg den som drøymer, på nokon måte merke til dette?

Hvis du oppfører deg som en dass, vil du mest sannsynlig også føle deg som en dass.

Lyset fra Jomfru Maria og ongen får meg til å se langt utover den mørke hula. Lyset. Lyset fra Jomfru Maria og ongen får meg til å se langt utover den mørke hula. I dette lyset ser jeg viljen og håpet gjennom alle tider. Det er i dette trassige lyset all verdens frihet stråler ut.

Jeg ser inn i gløden og tenker på ilden vi bærer. Ilden - fra himmelen som lyn, fra jordas hjerte som brennende stein. Og vi fanger den, temmer den, bærer den med oss som et speilbilde av ilden i vårt eget hjerte.

For Gud er alt mulig, svarte det, du skal få en sønn. Han skal bli konge, og hans kongerike har ingen ende. For hans rike er i menneskens hjerter.

En slik bok vil bety utrolig mye for dem som ikke kan stå fram. En slik bok kan befri mange skjebner. Tenk på alle som må leve i skjul, som elsker noen, men som ikke kan vise det.

Mange av oss med somalisk bakgrunn har lært alt om skam og ære, men lite om å respektere annerledestenkende og ulike kulturelle og sosiale uttrykk. Vi har lært å ta vare på familien, at status i familien og klanen er viktig. Selvstendighet og hvordan man tar vare på seg selv som individ, har vi derimot lært mindre om. Mange av oss klarer ikke å tenke oss et liv uten familien. Troen på oss selv som individer, er ikke så sterk. At vi kan ta individuelle avgjørelser, tror vi som oftest ikke på. Vi er opplært til å tenke på familiens beste, verne om dens ære.

Jeg har stor tro på neste generasjon av nordmenn med innvandrerbakgrunn, både de homofile og heterofile. Håpet mitt er at de homofile vil ta et solid oppgjør med fellesskapets syn på legning, med æreskultur og kjærlighet, og at de heterofile på sin side vil respektere de homofile og anerkjenne legningen deres.