Er det lov å synes at denne var en smule oppskrytt? Det synes i alle fall jeg.

Enda en bok med «din egen lykkes’ smed»-livsfilosofi, pakket inn som en sammenhengende fortelling i stedet for den «vanlige» strukturen fra selvhjelpsindustrien. Innholdet forenkler livets kompleksitet og som kjent fra selvhjelpsindustrien vektlegges ikke politiske strukturer som fattigdom, arbeidsledighet, tilgang til helsetjenester osv. For meg ble denne boka same s..., new wrapping. (Hadde ikke lest denne boka, hadde det ikke vært for at leseklubben min, ville at vi skulle det).
Noen ting å ta med seg, er det nå alltid i denne typen bøker, men jeg sitter alltid igjen med en følelse av at innholdet ikke reflekterer i dybden og kompleksiteten rundt mennesket i sin (politiske) kontekst. Vi har ikke like gode muligheter til livsutfoldelse/finne meningen med livet uavhengig av hvor vi fødes inn i denne verden. For noen vil meningen med livet aldri bevege seg lengre enn til: klarer vi å skaffe den maten vi trenger i dag, mon tro?

Et møte på en kafé langt ute i ingenmannsland, blir vendepunktet for John, som er konstant stresset. Han har mistet kursen, både i livet og på reisen han er på, og skal egentlig bare ta en kort pause før han fortsetter videre. Det er da han oppdager tre spørsmål på menyen.
Hvorfor er du her?
Frykter du døden?
Er du fornøyd med livet ditt?

Disse tre spørsmålene kaster John ut på en utrolig indre reise. Den tar han med til både styrerom i reklamens mektige verden, og til kysten av Hawaii. På veien oppdager han en ny måte å se seg selv og livet sitt på, og han skjønner hvor mye man kan lære av en grønn havskilpadde.

En fin bok om meningen med livet.