For noen år siden fikk vi vite, fra FAO (FNs landbruksorganisasjon), at kyr og sauer var noen av de verste klimasynderne, fordi de raper og fiser så mye metan. Men når disse dyrene går på beite, hjelper de jorda til å ta til seg karbon, ved å bearbeide jordsmonnet, slik at de bidrar til karbon-opptak i stedet for -utslipp. De produserer også mat ved å spise gress på steder der lite annet kan gro - og fordriver derfor ingen annen matproduksjon. Dessuten forsvinner metanen etter bare noen år, så det blir ikke mer metan i atmosfæren dersom husdyrtallet ikke øker. En vinn-vinn-situasjon, med andre ord. FAO beklaget etter hvert denne feilinformasjonen, men den figurerer fremdeles som argument for å legge ned dyrehold i landbruket. Et eksempel på hvordan løsrevne fakta som ikke tok hensyn til det store bildet, resulterte i "fake news". Gressetere, som kyr og sauer, er klima-hjelpere*, ikke klima-syndere*. Da millioner av bison vandret på prærien, var ikke metanutslippene høyere, tvert imot. Fordi de bearbeidet jordsmonnet slik at det tok til seg mer karbon enn dyrene slapp ut.

Men med elektroniske medier - først fjernsyn, og nå internett - har mengden av fiksjon nådd et nytt nivå. Det er nå slik at mange bruker mer av sin tid sammen med fiktive personer - på blogger som Lil Miquelas, i TV-serier eller dataspill - enn med levende mennesker. [...] Dermed får barna ikke trent opp sine sosiale evner. Dette har skapt en generasjon (iGen) med langt flere mentale problemer enn tidligere generasjoner, ifølge rapporter. Det man før trodde kun var et japansk fenomen - hikikomori - ungdommer som kobler seg fra den virkelige verden og låser seg inn på rommet med sine datamaskiner - brer om seg også i Vesten.

I stedet for å imøtegå meningsmotstandere eller folk man ikke liker, med argumenter, ser vi i dag at media - også de såkalt seriøse, mer og mer bruker ytring ved stedfortreder. En måte å gjøre dette på er ved korte oppslag om at en eller annen "møter motbør", "får kritikk" eller "kjeft" for et eller annet. Ofte nevnes ikke engang hva denne kritikken går ut på , og ofte kan det være kun en eller annen kjendis som uttaler seg. På denne måten kan mediene "pisse i brønnen" til sine motstandere, bygge opp motvilje mot dem - uten å snakke sak, uten å forklare hva som er galt med det kritiserte utsagnet eller handlingen. Og uten selv å måtte stå til ansvar.
[...] Ytring ved stedfortreder er derfor en av de viktigste pådriverne i retning av å fjerne d-en i demokratiet.

[...] tilgjengelighetsregelen [...] Fordi de få atomkraftulykkene får så mye oppmerksomhet, på tross av at konsekvensene totalt sett er svært små - ingen ble drept av selve atomkraftverket i Fukishima, men mange døde under flukten fra det - er det mange land som ikke vil satse på denne formen for energi (med noen unntak, som Frankrike og Finland). Og dermed blir det kullkraft i stedet (de fornybare energikildene utgjør fremdeles en svært liten andel av produksjonen), med fortsatt store karbonutslipp. Mens atomkraft har så og si null karbonutslipp, og produserer store mengder energi, på små arealer. I motsetning til for eksempel vindkraft, som produserer små mengder - men ødelegger store landarealer.

Noen ganger kan bruken av et ord endre seg så mye over tid at det betyr nesten det motsatte av det det en gang stod for - men samtidig ha med seg noe av auraen fra den gamle betydningen. Det vil si at det har med seg en moralsk eller ideologisk bagasje som hjelper brukeren til å overbevise oss. Et språklig lureri på et ubevisst, emosjonelt plan.

Et eksempel er ordet syndebukk. Ordet stammer fra Bibelen, der det beskriver hvordan en stamme pleide å overføre - i metaforisk forstand - sine synder til en bukk, som de så jagde utfor et stup. Dermed kvittet de seg med sine egne synder, mens bukken selvfølelig var uskyldig.

De ulike forståelsene av religion gjør det vanskelig for kristne og muslimer å forstå hverandre. Når en muslim snakker med en kristen, tror han gjerne at den kristne tar sin tro bokstavelig, mens den kristne tror at muslimen har den samme metaforiske forståelse av de religiøse begrepene som han selv. For den kristne (om vi ser bort fra enkelte bokstavtro kristne) er det også naturlig å tenke at religion er noe personlig, og ikke har noen nødvendig sammenheng med politikk og samfunnssyn. Noe som er en fremmed tanke for mange muslimer, som mener Koranen gir klare og ufravikelige regler for hvordan politikken og lovverket bør være.