Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
For tjufem år siden traff Nadja en ung chilensk poet som ba henne ta vare på skrivepulten sin. Poeten kom aldri tilbake. Nå har Nadia skrevet alle sine romaner ved denne pulten, og klarer ikke skrive andre steder. Når poetens datter kommer for å få pulten tilbake, er Nadias liv plutselig helt ute av kontroll. I London steller en mann sin døende kone og finner en hårlokk som avslører hennes dypeste hemmeligheter. I Jerusalem rekonstruerer en antikvitetshandler sin fars arbeidsværelse som ble plyndret under krigen. Skrivepulten binder disse historien sammen.
Omtale fra forlaget
For tjufem år siden traff Nadja en ung chilensk poet som ba henne ta vare på skrivepulten sin. Poeten kom aldri tilbake. Nå har Nadia skrevet alle sine romaner ved denne pulten, og klarer ikke skrive andre steder. Når poetens datter kommer for å få pulten tilbake, er Nadias liv plutselig helt ute av kontroll. I London steller en mann sin døende kone og finner en hårlokk som avslører hennes dypeste hemmeligheter. I Jerusalem rekonstruerer en antikvitetshandler sin fars arbeidsværelse som ble plyndret under krigen. Skrivepulten binder disse historien sammen.
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9780670919338
EAN 9780670919338
Omtalt sted New York London Israel
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er øyeblikk da en slags klarhet kommer over en og man plutselig kan se gjennom murer og inn i en annen dimensjon, inn på noe man har glemt eller valgt å skyve unna for å kunne fortsette å leve med de mange illusjoner som gjør livet, og spesielt livet sammen med andre, mulig.
Noen ganger når jeg våknet tidlig, før de andre, og vandret omkring i rommene med et teppe rundt meg, eller satt på det tomme kjøkkenet med et krus te, kom det over meg en sjelden følelse, en følelse av at det i en verden som stort sett var overveldende og ubegripelig, likevel fantes en orden, om aldri så uutgrunnelig, og at jeg hadde en plass der.
Det er en villfarelse å tro at barndommens store følelsesmessige påkjenninger blekner med tiden. Det stemmer ikke. Man lærer å kontrollere og undertrykke dem. Men de blir ikke mindre. De bare skjuler seg og trekker seg tilbake til mindre synlige kroker. Når man er så uheldig å snuble ned i slike avgrunner, er smerten forferdelig.
Jeg hadde lyst til å legge armen rundt gutten og fortelle ham at alt nok ble bra til slutt, ikke fullkomment, kanskje ikke engang lykkelig, men i alle fall bra.
There are times when the kindness of strangers only makes matters worse because one realizes how badly one is in need of kindness and that the only source is a stranger.
You write and you erase. And you call this a profession?