De siste årene har forskning avdekket en annen mulig årsak til overvekt og fedme som bokstavelig talt lusker rundt i tarmene våre: milliarder av bakterier. Tarmfloraen. Her har disse små leieboerne holdt til i millioner av år under en tosidig kontrakt. De hjelper oss med å bryte ned maten mot at vi lar dem oppholde seg i et næringsrikt miljø. En vinn-vinn-situasjon.
Nå viser ny forskning at deres rolle kan strekke seg lenger enn til bare fordøyelse. Studier antydet at tarmbakteriene kan påvirke hvordan vi reagerer på hormoner relatert til sult og metthet, og måten vi lagrer fett på. En uheldig sammensetning av bakterier kan bane veien for fedme og diabetes, skal vi tro studiene.

Psykologiske eksperimenter viser at vi har en notorisk dårlig og selektiv hukommelse.

Vi er ikke bevisste løgnere, det er bare slik hjernene våre fungerer. Vi lyver for oss selv, og har en tendens til å gjengi det som stiller oss i et bedre lys.

Forekomsten av overvekt og fedme har vært økende de siste tiårene, og i dag lider hver femte voksne nordmann av fedme. For mye fett på kroppen, spesielt i mageregionen, øker risikoen for diabetes og hjertesykdom, men er også forbundet med enkelte krefttyper. Fettvev ble tidligere ansett som et inaktivt og dødt lager av energi, men stadig mer forskning viser at kroppsfettet er et høyst aktivt «organ». Det produserer en rekke stoffer og hormoner som kan gi betennelse i kroppen, og skade cellenes DNA. Fedme er assosiert med både diabetes og hjertesykdom, og kan også øke faren for enkelte kreftformer.
Fysisk aktivitet forbrenner kalorier og bidrar til å vedlikeholde en normal kroppsvekt. I tillegg blir nettverket av de fine blodårene større, og organer som hjertet, hjernen og nyrene får bedre blodforsyning. Regelmessig aktivitet har også vist seg å redusere kronisk betennelse og mengden av de «kreftfarlige» stoffene i kroppen. Dessuten har mosjon en blodtrykkssenkende effekt. Fysisk inaktive mennesker går således glipp av alle disse fordelene, og utsetter seg for større helsefare.

Kjenn grensene dine. Et lite mellommåltid for å stagge sulten er heller ikke ulovlig. For eksempel litt nøtter, det er mettende og i tillegg bra for hjertet. Men husk å inkludere dem i kaloriregnskapet.
Selv om kroppen din er misfornøyd underveis, vil den få det bedre etterpå. Fordelene du høster, er enorme. Du reduserer risikoen for å utvikle diabetes, hjertesykdom og kreft. En normal og sunn kroppsvekt og -sammensetning er din beste garanti for et langt og godt liv.

Fortsatt røyker 650 000 nordmenn daglig. Det er 650 000 for mange, når vi vet hvor farlig det er: Det finnes ingen større livsstilsfaktor bak kreft og hjerte- og lungesykdom. Tobakksrøyken inneholder kreftfremkallende stoffer, og de angriper og ødelegger cellenes eget kreftbekjempende system. Så når kreftcellene dannes og formerer seg, står kroppen dårligere rustet til å ødelegge de ondartede cellene. Kjemikaliene i tobakksrøyken skader også innsiden av blodårene og er en viktig årsak til hjerte- og karsykdom.

Levesettet satte sine spor, og badevekten viste at jeg veide 20 kilo for mye. Dessuten var livvidden min farlig stor. At det ser ufresht ut når magefettet henger over beltet, er så sin sak. Verre er det at magefettet er det aller skadeligste for helsen. En stor midje øker risikoen for diabetes og hjertesykdom, og kroppsformen min var definitivt ugunstig. I tillegg krøp både kolesterolet og blodtrykket oppover mot skumle nivåer. Slik kunne det ikke fortsette.