Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788202483821
EAN 9788202483821
Genre Personlige beretninger
Omtalt tid 2010-2019
Omtalt sted Syria
Omtalt person Samar Yazbek
Språk Bokmål
Sider 317
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg begynte på boken før jul, men så stoppet det seg opp sånn ca midt i. Det ble for brutalt å lese samtidig med de debattene mv som florerte om flyktninger fra Syria. Særlig i det modus jeg kom inn i da jula startet.
Å lese boken er som å komme fra en tilstand der en har «sett» krigen fra et fugleperspektiv til å lande midt i helvete som denne krigen er. Når det ble for mye for meg å lese om, hvordan er det da for sivilbefolkningen. De som ikke har muligheter til å flykte. Jeg begynte på den om igjen i januar, og denne gangen hadde jeg Google Maps oppe imens jeg leste slik at jeg kunne se hvor forfatteren beveget seg under de tre reisene hun var i Syria og det hun opplevde ble nedtegnet i dagboken.
For meg er boken nedtegnelser fra en slagmark som er så fjernt fra det livet vi lever i Norge som det kan få bli. Når jeg hører om bombing i Syria etter at jeg begynte å lese boken tenker jeg: hva er igjen å bombe? Hvorfor lese dystopier når man kan lese en slik bok.
Utdrag fra et innlegg jeg skrev om boken - link tl blogginnlegget
En utrolig sterk øyenvitneskildring fra krigen i Syria. Men det blir i meste laget, så faren er at man blir immunisert mot lidelsene i stedet for å ta dem inn over seg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn gutt som ikke kunne være mer enn ti år gammel dukket opp til høyre for bilen. Han strakk ut en liten hånd med ting han ville selge. Barna løp om kapp for å få vist frem varene sine. Skolegang, et trygt hjem og en sorgløs barndom er tapt for alltid. De heldigste er her sammen med familiene sine, men de fleste er foreldreløse. Fra en butikkinnehaver fikk jeg høre at mange av dem hadde flyktet over grensen alene, og nå levde de på gata.»
Dette var første gang jeg la merke til at fremmedkrigerne nå hadde begynt å ligne Shabiha-militsen. De hadde samme ansiktstrekk og kroppsfasong. Store muskler og vidåpne øyne med blanke blikk som skuer utover, men ikke ser noen ting. Det var akkurat dette jeg hadde sett hos Shabiha-soldatene i begynnelsen av revolusjonen. De sugde alt liv ut av omgivelsene bare ved å være så fullstendig åndsfraværende. Og nå møttes de altså, disse to slukene, tyranniet under Assad - en despotisk avgrunn av hat - og det suicidale juvet av religiøs tro som bare finner livet verdt å leve i møtet med døden. Den første tomheten er opphavet til den andre.
Jeg forteller om alle disse småtingene, og alt er hentet rett fra virkeligheten. Det er bare en oppdiktet person som leker seg gjennom disse historiene. Det er bare jeg som kan gå rundt i ruinene som om jeg er en fiktiv figur fra en bok. Fantasien beskytter meg mot virkeligheten. Jeg betrakter alt som foregår rundt meg, men jeg er ikke til stede her og nå. Jeg ser for meg at jeg er en romanfigur, og så kan jeg pønske ut forskjellige litterære alternativer til det jeg ser. På den måten greier jeg å holde ut
«Teltene skjermer mot sola, og er spent opp mot oliventrær så det skal bli mest mulig skygge. De er rene inni, og noen av flyktningene har sådd små hager utenfor. Vi gikk rundt i leiren. Det var en dyster fattigdom. Beinrangel og tøyfiller. Det var mange barn som lekte barføtt under den stekende sola. Alle kvinnene gikk med hijab, og noen med burka. Jeg snakket så vidt med en av dem, men så kom mannen hennes som ikke ville ha noe av det. Jeg rakk å spørre om det stemmer at små jenter blir giftet bort til eldre menn. Hun kunne bekrefte at det skjer hele tiden. Fra noen aktivister hadde jeg fått navnet på en jente som var blitt giftet bort, men så skilt etter bare en måned. Deretter var hun blitt giftet bort igjen, denne gangen til en mann fra Jordan som var 40 år eldre enn henne. Det varte i tre måneder. Jeg ba om å få snakke med henne, og var ganske pågående, men mannen hennes viftet meg vekk fra teltet deres.»
I løpet av 2015 har jeg lest disse bøkene som jeg har plukket ut fra kriterier i en liste jeg fant her på bokelskere.no.
Disse punktene rakk jeg ikke å hake av: En bok på bunnen av leselisten din, en bok som utkom det året du ble født, en bok med dårlige kritikker, en bok fra din barndom, en bok som foregår i din hjemby.