Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boken forteller forfatteren om sitt første møte med den greske folkemusikeren Mikis Theodarkis og deres musikalske samarbeid. Hun forteller også om hvilken innflytelse han hadde på både karrieren og livsfilosofien hennes.
Omtale fra forlaget
Et år. En by. En mann. Og en ung kvinne.
Mannen er den greske folkemusikeren og verdensstjernen Mikis Theodorakis, kvinnen er Arja Saijonmaa. Året er 1972, Arja befinner seg i Paris med Mikis og hans musikere. De skal på verdensturné. Arja er ung, usikker og hodestups forelsket i Mikis. Det er en tid med ideologi, politisk musikk og frihetskamp. Mikis lever i eksil etter en vond fortid som politisk fange i Hellas og brenner for musikken som skal sette menneskene fri. I møte med den greske mannskulturen, markante personligheter og sine egne sterke følelser for Mikis må den unge Arja ta steget ut i det ukjente. I denne nydelige erindringsfortellingen forteller Arja om det året hun møtte mannen som skulle endre både hennes artistkarriere og livsfilosofi. En ung naken kvinne en sår, humoristisk og personlig skildring om å finne sitt ståsted i verden og tørre å leve ut drømmen.Arja Saijonmaa (f. 1944) har siden 1970-tallet vært en populær sanger og formidler av spesielt gresk og søramerikansk folkemusikk. Hun samarbeidet musikalsk i en årrekke med den greske verdensstjernen Mikis Theodorakis og har spilt inn til sammen 35 album.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205390980
EAN 9788205390980
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Arja Saijonmaa Mikis Theodorakis
Språk Bokmål
Sider 427
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den tynne hinnen av sårbarhet synes ikke utad.
Jeg har landet i Paradiset, på en hemmelig strand. Min strand. Jeg hoppet fra fjellet, uten å forsikre meg om at det var noen som tok meg imot. På et blunk ble alt forandret. Hvis jeg ikke hadde hoppet den gangen, ville jeg ikke sittet her. Kanskje på en annen strand.
Jeg skjønte også hvor fysisk, sensuell og bent frem erotisk kontakten med språket var.
Athenerne nøt skumringen, i skyggen av et oliventre, på stamkafeen i Plaka eller et annet sted der man kunne se Parthenon når lyset ble tent, i hvert fall en liten bit, bestille ouzo og en skål store, grønne oliven. Og sitte stille og bare være til. La tiden gå, og nyte synet. Det skulle jeg, i hvert fall. Bare være til. Og nyte.